Mye tyder på at høstens budsjettforhandlinger er vanskeligere enn det vi har sett på mange år under mindretallsregjeringer. Etter åtte år med rødgønn flertallsmakt er vi tilbake til det som er mer normalt i norsk politikk; mindretallsregimer som må forhandle, bøye av og kompromisse.

Tirsdag kveld kom de parlamentariske lederne på banen. Dermed rykker striden et hakk opp, men det er neppe nok.

Etter mer enn 40 år i opposisjon er kompromisser ikke Frps varemerke. Med meningsmålinger under 10 prosent, er partiet nå i en så alvorlig skvis at debatten om regjeringsstrategien kan blusse opp igjen. Strategien var vellykket inn mot valget i fjor, men nå butter det imot. Mye tyder på at sentrumspartiene ser Frp som sin hovedmotstander i budsjettstriden.

Særlig Venstre, men også KrF, utfordrer Frps hjertesaker på en måte som kan oppfattes som ydmykende, kanskje på grensen til det utslettende for Frps politiske profil. Skulle sentrumspartiene vinne frem med sine prioriteringer, noe de neppe gjør, ville det knapt vært noen grunn for Frp å sitte i regjering.

Det er ikke utenkelig, selv om det synes meget usannsynlig, at sentrumspartiene har vurdert om de skal kaste Frp ut av regjeringen. Det betyr en pinlig regjeringskrise som mer enn angir borgerlig kaos. Men i forlengelsen vet alle at Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke er beredt til å overta nå. Han vil bygge og fornye partiet, og bruke tid på å befeste sin lederposisjon.

Støre har heller ingen oppegående koalisjon, og er langt fra flertall i Stortinget. Derfor kan en krise være en åpning for en klassisk borgerlig koalisjon, der Frp er tilbake i en opposisjonsrolle, ja, omtrent der nestleder Per Sandberg har vært hele tiden.

Budsjettforhandlingene er ikke der, men kriseteoriene er der, slik de drøftes både i Stortingets kantine og korridorer. Sentrumspolitikerne går ikke av veien for å spisse krisestemningen, som i går endte med forhandlingsbrudd på en plastpose, for å si det enkelt. Etter to døgn uten nye penger på bordet, satt Venstre igjen med en vilje til å innfør miljøavgift på bæreposer, i møte med Frps avgiftslettelser på biler og bensin, campingvogner og snøskutere.

Miljø-partiet Venstre har fått føle at harry-politikken fra Frp er vond å snu.

Venstres hjertesak er et såkalt grønt skatteskifte. Det skal gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig. Men i budsjettforslaget lar regjeringen bensin- og dieselavgiften stå stille, noe som i praksis betyr en reduksjon i avgiften. Og bilavgiftene er foreslått senket med til sammen 1,35 milliarder kroner. I tillegg kommer lavere veiavgift. Kutt i bilavgiftene kan tolkes som miljøvennlig fordi det kan gi en nyere bilpark. Men Venstre ser det ikke slik, mens Frp mener Venstre gjør alt for å gjøre det verst mulig for bilistene.

Kutt i bensinavgiftene har vært Frps hjertesak i flere tiår. Nå handler det om et krav om å øke avgiften med 50 øre literen. Det er omtrent som forskjellen mellom søndag og mandag ved pumpene.

Regjeringskrise på en 50-øring og bæreposer i plast, er ikke troverdig.