Per 1. september i år hadde Datatilsynet registrert 235 gyldige meldinger om kameraovervåking i Trondheim. Men dette gir ikke den fulle sannheten om antallet overvåkningskamera som henger i det offentlige rom i kommunen.
- Det er mange som ikke følger meldeplikten sin, så dette er ikke noe eksakt tall over hvor mange som faktisk har satt opp kameraer. Det er sikkert mange, mange, flere som har kameraovervåking i Trondheim enn det som kommer frem her, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til Adresseavisen.
Det er med andre ord svært vanskelig å få en oversikt over hvem som eier de 16 kameraene som Adresseavisen observerte hengende rundt Torget i Trondheim.
La ut video av knivtyver på nett
Dropper meldeplikten
Thon mener dagens meldeplikt om kameraovervåkning ikke har så mye for seg.
- Om halvannet år kommer ny personvernlov og da blir ikke meldeplikten videreført. Det blir ikke færre kamera i Norge fordi vi ber virksomhetene om å melde ifra om det. Det viktigste er at man gjør gode vurderinger og følger regelverket når man faktisk setter opp kameraet, mener han.
Når man melder kameraovervåkning til Datatilsynet er det ingen plikt å oppgi hvor mange kamera som er satt opp. Man må melde kameraovervåkingen på nytt etter tre år, ellers faller man ut av basen. Dessuten er det den fysiske kontoradressen til virksomheten som skal meldes inn, og ikke selve lokaliseringen av kameraene. Dermed kan enkelte virksomheter sende inn én melding for alle filialene i hele landet.
- Enkelte tror at selv om de har meldt for mange år siden er alt fremdeles i den skjønneste orden, mens de i virkeligheten ikke har fulgt opp plikten sin. forklarer Thon.
NTNU-forskere tok opp lyd hos familie i sju måneder
- Overdreven tro på kamera
Direktør Thon mener hyppige kontroller er viktigere enn både meldeplikt og en eventuell godkjenningsprosess.
- Vi har gjennomført mellom åtte og ti kontroller hvert år, og det ender som regel med at noen får overtredelsesgebyr. Mange er ikke engang klar over at det eksistererer en meldeplikt, sier han.
Lovlig kameraovervåkning må ha et tungtveiende formål. Vern av liv og helse, eller forebygging eller oppklaring av gjentatt eller alvorlig kriminalitet, er formål som kan være tillatte.
- Noen har overdrevet tro på at kamera er det som hjelper mot kriminalitet. Jeg tror ikke kamera har så stor forebyggende effekt. Ofte er jo personene filmet, men det løser ikke nødvendigvis saken. Politiet har ikke alltid ressurser til å følge opp, sier Thon.
- Mer bekymret for intelligente kamera
Det som bekymrer Thon mer, er såkalte intelligente kameraer som kan følge kundene og gi personifisert reklame.
- La oss si at et slikt kamera filmer alle som kommer inn i et kjøpesenter, og dersom du har skjegg, så vil du få opp reklame om skjeggklipp når du går forbi en reklame-skjerm. Vi vet at det kommer til å komme slike kamera på offentlige steder og da vil noen få vite mer om handlemønstrene til kundene. Noen vil nok se på dette som enda verre og mer inngripende enn et stillestående kamera som bare filmer mot et bestemt punkt, tror Thon.
Han frykter at det skal bli for mye av denne type overvåkning. En annen som sitter med samme bekymring er professor Arne Krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
- Dersom kamera kan gjenkjenne mennesker og utnytte informasjonen i kommersielle sammenhenger, så kan det fort bli invaderende. Det som blir avgjørende er hvem som har tilgangskontroll på slike kamera og hvor sikre er de mot for eksempel hacking. Dessuten må det være klart hvem som har tilgang til datamaterialet og hva det eventuelt brukes til, sier han.
Datatilsynet varsler bot til Rema-kjøpmann og Securitas for ulovlig overvåkning av ansatt.
Stor kontroll i Oslo
Han mener at mange overvåkningskamera er det nye normale som man bare må bli vant til.
- Jeg blir ikke overrasket. Det er jo en avveining mellom trygghet og personvern. I stadig større grad blir ønsket om trygghet valgt fremfor mindre overvåkning, mener han.
I 2015 satte Datatilsynet fokus på kameraovervåkning i det offentlige rom. Da ble det blant annet gjennomført tilsyn på Tjuvholmen i Oslo. Her ble det oppdaget rundt 200 kamera, og i en foreløpig rapport ber Datatilsynet om at 39 av kameraene må fjernes, mens 25 må endre vinkel.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.