La meg begynne fra begynnelsen. Det begynner samme sted som så meget annet; På internett. Et bilde fanger interessen min. Gabioner. En helt ny verden for meg. Og nei, gabioner er ikke blomster, det er metallbur for å fylle med pukk. Gjerne brukt til gjerder og støyskjerming. Eller, som vi oppdager etter hvert, hva som helst annet, egentlig. Jeg er solgt.
Hjem for å selge inn ideen på hjemmebane, ut for å kjøpe gabioner. Så må jeg tenke meg om. Vår gabionsofa skal altså stå på plattingen. Å fylle den med pukk vil utgjøre omtrent to tonn stein. På plattingen. Kanskje ikke så lurt. Hva med isopor i midten og murstein i front? Lurt. Til butikken i en fei. Men se der har de flis som ligner på stein. Det blir jo kjempelett, mye bedre enn murstein. Så fire esker kul flis og en diger stabel isopor havner i bilen.
Vel hjemme starter jobben med å fylle isopor helt ut til kanten, så tett at flisa holder seg helt i ro. En fullstendig umulig oppgave, skal det vise seg. Flisene må returneres, ideen kasseres, hodet kløs. Og så jeg som hadde planlagt å overraske Mannen med fiks ferdig gabion ved hjemkomst fra hovedstaden. Den planen gikk rett vest, gitt.
Tilbake til utgangspunktet; Pukk. Men se der, på nett, på søken etter pukkverk, dukker sannelig et bilde opp av en gabion fylt med elvestein. Åh, det var skikkelig fint. Og slett ikke så dyrt heller. Før det viser seg at prisen på frakt omtrent tredobler prisen. Snakkes.
Fasit; Hente sjøl! Med tilhenger bak bilen ruller jeg, Mannen og en nabo for å høste stein. Vel hjemme igjen starter arbeidet med å fylle nesten hele gabionen med isopor som igjen dekkes med stein, møysommelig hentet med handmakt, deretter lempet fra bilen og ned trappa til plattingen. I et hjørne steines til og med et lite bed inn, med plass til en clematis. Hele sulamitten er ferdig satt sammen i løpet av en dag med iherdig jobbing. Med fine puter på, blir det kanonbra. Og det stopper ikke der. På motsatt side av plattingen settes nok en gabion sammen, samme oppskrift, men denne blir ikke en sofa, den blir et staudebed.
Jeg er steinfornøyd, ganske stolt over det ferdige resultatet og meget stiv og støl. Nå kan våren og varmen bare komme, så jeg kan plante de utvalgte stauder og vi kan nyte vår steinharde nye sofa. Jeg gleder meg.
Les også om Annemona som jakter på sertifiseringer mens vi andre venter på våren
Og om Kjersti som svikter som husmor
Mens Harry Tiller kjenner på saktetida på hytta