Ny hovedvei for biltrafikken mellom byens øst- og vestside
Nytt stort kongresshotell Hurtigbåtterminalen flyttes
Bruforbindelse på tvers over Brattøra
Nasjonalt pop- og rocksenter
Kjølelageret rives og gir plass til kontorer
Ny sjøterminal, vei og containerlager på Pir 2
Når godsterminalen forsvinner om 15 år og åpner nye områ der, er allerede mange viktige brikker lagt.
Klokken har så vidt passert 09.30, og en liten strøm mennesker beveger seg i begge retninger under Nidelv bru.
TV-ADRESSA: Se video fra området Ladehammeren - Fagervika
Forretningsfolk i dress på vei til Pirsentret, syklende trimmere på vei til fasilitetene i Pirbadet, og ikke minst småforvirrete turister fra hurtigruten. På veien durer trailerne forbi i en jevn strøm.
Ny bydel
Hvis du følger Havnegata videre mot sjøen, er det første du passerer på venstre side en vegg av containere. Det er her mye kan skje i fremtiden, når containerne blir borte.
Veksten i godsmengdene tvinger godsterminalen bort fra Brattøra. Det betyr at 80 dekar blir frigitt.
SERIE: Sjøsiden i Trondheim
Arbeidet med å finne stedet for et nytt logistikknutepunkt i nærheten av Trondheim er allerede i gang, og alternativene skal foreligge i løpet av 2009.
Melhus peker seg ut som det mest sannsynlige valget.
Trolig tar det 15 år før arealene på Brattøra er frigitt. Men innen den tid skjer andre store forandringer i selve kjernen av havna.
Utsikt mot fjorden
Ikke langt unna containerveggen ligger en avdeling av Nyhavna Mekaniske verksted, et navn som bærer preg av både historie og tradisjon, men som for tiden ligner mest på en sliten garasje.
En vennlig mann med bart og et stort smil vandrer rundt på området. På gebrokkent norsk forteller han og de to arbeidskameratene at de kommer fra Polen og har vært i Norge i to måneder.
Tonen er lett, og smilene sitter løst. De sveiser og maler. De har ingen tanker om hva som bør bli områdets fremtidige skjebne.
– Vi trives her, er alt Darek Wski har å si.
«Dobbel ønskekvist»
Langt borte i det fjerne kan det høres en fløyte. Det er den sørgående hurtigruten «Finnmarken» som letter anker.
Men turistene fra nordgående er her ennå. De ivrigste studerer nøye kartet Trondheim turistkontor har satt opp.
Om to år kan de sannsynligvis velge den nye tverrforbindelsen, en gangbru fra Brattørkaia ved en ny hurtigbåtterminal og inn til bykjernen.
SI DIN MENING: Hvordan bør havneområdene utvikles?
Det blir både tidsbesparende, og kanskje en mer behagelig opplevelse enn å gå slalåm mellom containerne før bryggerekka eller Nidarosdomen er i sikte.
– Den nye tverrforbindelsen vil bringe byen helt ned på Brattørkaia. Tanken er at byen skal åpnes mot fjorden, påpeker markedssjef Rolf Aarland i Trondheim Havn.
Planene er nå ute på høring, og det jobbes med finansieringen.
– Vi håper at brua, «Dobbel ønskekvist», står ferdig i 2010. Vi ønsker å koordinere anleggsarbeid med Nordre avlastningsvei, som vil ha kommet til området høsten 2009, sier Espen Susegg, daglig leder i Brattørkaia AS, selskapet som står for utbyggingen på nordsiden av Brattøra.
Gangbrua bør være klar når trafikken slippes løs på nye Nordre avlastningsvei i april 2010. Da kan fotgjengere på gangveien passere biltrafikken i trygg høyde.
Folkevandring til området
Antall arbeidsplasser på Brattøra vil øke kraftig. I tillegg kommer besøkende til Pirbadet og nye publikumsrettede funksjoner som konferansehotell, pop- og rocksenter og gjestehavn for småbåter.
Et økende antall reisende vil også passere over brua, fra hurtigbåtene og ikke minst fra cruiseskipene.
Å få brua på plass er viktig også av andre hensyn. Rekkefølgebestemmelser er lagt inn i reguleringsplanen, som nå nærmer seg sluttbehandling.
Det innebærer at utbyggerne langs havnefronten ikke vil få ferdigattest for sine prosjekter før tverrforbindelsen er på plass.
Det vil heller ikke bli gitt tillatelse til å starte nye, store byggeprosjekter før gangbrua er klar.
Vil se fiskebåter
Bak en sperring, mellom trucker og trailere, står ekteparet Margitta og Lutz Becker fra Duisburg ved Rhinen. Det er en by som ifølge Lutz har Tysklands største innlandshavn.
Ekteparet er interessert i å se på aktiviteten på havna denne formiddagen. De liker å se kraner i bevegelse, og mener trucker på kaia er greit. Men det er likevel noe de savner.
– Vi skulle gjerne ha sett noen fiskebåter på nært hold. Det hadde vi ventet oss. Og siden vi er her på ferie, hadde vi også ønsket oss en eller to kafeer i havneområdet, sier Lutz, som får bifallende nikk fra sin kone.
Ikke langt fra hurtigrutekaia ligger Pirsentret, hvor et bredt utvalg kunnskapsbedrifter og ingeniørfirmaer holder til. Her er 100 virksomheter og 2600 mennesker samlet på 50 000 kvadratmeter. Fra nabotomta høres hyppige hammerslag.
Nå avsluttes snart byggetrinn 3, og enda flere bedrifter vil da få adresse Brattøra.
Ved inngangspartiet ligger en innendørs gatekafé. Ved lunsjtid fylles den raskt opp av unge BI-studenter, som ønsker dagens hamburger, men også den middelaldrende mannen i grå dress er lett å få øye på.
Forsker på livet i sjøen
Det er blant annet denne typen virksomhet kommunaldirektør Håkon Grimstad håper man skal få mer av i havna. Han ønsker arealkrevende industri ut, fordi man kan få flere arbeidsplasser i området hvis man satser på kunnskapsbedrifter.
Dette er tanker som harmonerer med ønskene til sjef for Fiskeri og havbruk i Sintef Sealab, Karl Almås. Sintef Sealab ligger sentralt plassert på Brattørkaia, hvor noen av de fremste forskningsmiljøene i verden innenfor havbruk og marint miljø holder hus.
Fra kontorvinduet har Almås normalt utsikt til Munkholmen, og her kan han se hurtigbåtene som går til og fra området. Men dessverre gjør reserveferja til forbindelsen Flakk–Rørvik sitt til å forstyrre for synsinntrykket denne sensommerdagen. Men det er til å leve med, smiler Almås.
– Å ha en maritim beliggenhet betyr svært mye for oss som forsker på livet i sjøen. Det var tilgangen på saltvann som fikk oss hit, og nå er vi svært fornøyd med tilværelsen her i havna, sier Almås.
– Sats på kunnskapsbedrifter
Sintef og NTNU er så fornøyd at de har sikret seg 1000 nye kvadratmeter i nybygget som kommer på nabotomta, når gamle Kjølelageret skal rives. Det skjer allerede i vinter.
– Det er også svært viktig for oss å ha samarbeidspartnere som også driver med maritim virksomhet, i nærheten. Det har vi i dag på Pirsentret, sier Almås. Han legger ikke skjul på at han ønsker at det nettopp er kunnskapsbedrifter man skal satse på i området fremover.
– Et bra maritimt miljø, vil trekke til seg enda flere aktører, tror han.
Men det er én ting Almås kunne vært for uten, og det er at trafikken på Nordre avlastningsvei snart kommer til å dundre forbi.
– Jeg skulle ønske de hadde lagt veien i tunnel, sier han.
Krangel om høyde på nybygg
Om få år vil Brattøra ha gjennomgått en total forvandling fra dagens virkelighet. Men til tross for at planene for den nye bebyggelsen skal være nøye planlagt, har mange reagert på byggehøydene på flate Brattøra.
Tanken er at det mellom de høyeste bygningene kommer lavere bebyggelse som skal sikre utsyn.
Et parkeringshus blir lagt under jorda, slik at man i fremtiden skal kunne stå ved jernbanestasjonen og se ut på fjorden, noe som er umulig i dag.
I Adresseavisen raser debatten. I et innlegg signert Ø.G. skrives det at arkitekter og utbyggere i fri dressur får bygge en betongmur som vil stenge byen fra fjorden:
«Nybyggene strekker seg mot himmelen på sjøsiden.» Det vises blant annet til det som skal bli Skandinavias største kongresshotell, som skal bygges på nabotomta til Pirbadet.
I et annet innlegg vises det til at «Brattørveggen» eller «klagemuren» yt terst ved Brattørabassenget forsøpler området. «Pirterminalen og Pirbadet blir rene dukkestuer når de gigantiske byggene reiser seg etter hvert.
Hotellet foran Pirbadet blir dobbelt så høyt som badet, det samme gjelder kontorbygget,» påpeker Trond Moksnes i et annet innlegg.
En berlinmur mot sjøen?
Men hvor høyt det omstridte hotellet blir, er ennå ikke klart. Nylig vedtok bygningsrådet å utsette vedtaket om de skal gå med på rådmannens forslag om å redusere høyden på hotellet.
LES OGSÅ: Hotellet må bli lavere
Hotellet, som skal ligge på nabotomta til Pirbadet, skal etter planen ha 400 gjesterom og en stor kongresshall med plass for 1600 personer. Det stjerneformede hotellet har fire bygningskropper, hvor tre av fløyene er på 26 meter.
Over vestibylen er det planlagt en takkonstruksjon på 30 meter i været. Rådmannen har foreslått å senke høyden med seks meter på fløyene.
– Nå er det en utfordring for både utbygger og Arbeiderpartiet å gjøre noe med det jeg vil kalle en berlinmur mot sjøen, sa byutviklingskomiteens leder Odd Anders With (KrF) på sist komitémøte. Saken skal til ny behandling tirsdag 2. september.
LES OGSÅ: Til værs på Brattøra
Et nytt byggeproblem som er oppstått på Brattøra, er konkursen til firmaet Saga Entreprenør AS, som skulle bygge pop- og rocksenteret Rockheim.
LES OGSÅ: Rockheim forsinket
Byggeplassen står nå helt tom, men fortsatt håper de å overholde den opprinnelig åpningen 19. august neste år. Selve bygget er planlagt ferdig i april.
Må flytte fileten
Den gamle bygningsmassen på Brattørkaia bærer i dag preg av forfall. Guri Bjerkaker reflekterer lite over byggehøyder på Brattøra der hun sitter og har ¿røykepause på trappa til bygget i Brattørkaia 16. Hun jobber i Isfjord Seafood AS, og fileterer og pakker fisk. Nå skal huset de holder til i rives, og bedriften flytte til Bratsberg.
– Huset slik det er i dag, er utgått på dato. Derfor er det greit å flytte, men det blir trist å miste utsikten, medgir Guri Bjerkaker.
Inne i oppgangen lukter det surt, og det er skittent.
– Jeg tror bygget skal rives allerede neste uke, sier hun.
Det første bygget som ferdigstilles, er Brattørkaia 17 B. Bygget, som står på restene etter gamle Frionor, blir på 22¿500 kvadratmeter over syv etasjer, pluss en mesanin på nivå seks.
Utbyggingen startet i 2005, og det er her Sintef Sealab og NTNU Sealab har sikret seg plass.
Mellom Brattørkaia 14 og tverrforbindelsen (Brattørkaia 17A) er det regulert tre bygninger. Og i tilknytning til tverrforbindelsen og plassen foran en ny hurtigbåtterminal planlegges et kontorbygg på ca 10¿500 kvadratmeter.
Ifølge reguleringsplanen skal det etableres 420 parkeringsplasser på området. Disse er planlagt i en egen parkeringskjeller, som strekker seg fra Brattørkaia 17B til Brattørkaia 14.
Det er en forutsetning at parkeringsplassenen blir tilgjengelig for alle.
Ro-ro-havn
Ute på Pir 2 er det i dag trangt om plassen, spesielt for bilister. Her har J.P. Strøm Shipping holdt hus i en mannsalder. I fjor kjøpte Trondheim Havn J.P. Strøms eiendom på Pir 2, kai 13, som ligger ytterst på piren.
Både fornøyelsespark og kulturbygg var blant de luftige forslagene på hva eiendommen burde brukes til. Nå er et 30 mål stort område ferdigstilt. Hele grunnen er lagt med stein, og det er en fantastisk følelse å gå på den tomme plassen med bølgeskvulp og fjorden rett imot.
– Wow, dette området er jo helt utrolig. Her hadde det vært flott med park, foreslår journalisten i et svakt øyeblikk, men får svar på tiltale:
– Nå må du ta det med ro! Ja, ja, vi har jo demokrati her i landet, sier Knut Selboe, markedssjef i J.P. Strøm, lett hoderystende.
Han legger ikke skjul på at han mener området bør brukes til havnerelatert virksomhet.
– Her får vi ro-ro-havn, og på dette området skal det lagres containere. Punktum.
Knut Selboe har lite til overs for andre forslag:
– Vi kommer til å forsvare arbeidsplassene våre her nede med nebb og klør. For oss er det viktig å ha nærhet til sjøen og båtene.
På det tradisjonsrike kontoret til J.P Strøm er daglig leder Ivar Røsholdt litt mindre bombastisk:
– Jeg tror at om en 15 års tid, vil ikke storsamfunnet lenger ha virksomheter som J.P. Strøm i havneområdet.
Men begge er enige om at det nå fortsatt bør være havnerelaterte næringer i området.
At en virksomhet som Coca-Cola ligger på havna, har de derimot mindre forståelse for. Det genererer mye trafikk, i et område hvor godstrafikken allerede er for stor.
Over på båt og jernbane
Dette er en innvending markedssjef i Trondheim Havn, Rolf Aarland, skjønner, men som han mener ikke er riktig.
– Trondheim Havn har i flere år jobbet med prosjektet «Trøndelagterminalen», som er et varestrømskonsept for bil, båt og jernbane i Trøndelag. Coca-Cola flyttet for to år siden lagret fra Heimdal til havna, fordi de får varene med jernbanen. Leveransen trekkes nå ned til lagret på havna og splittes opp. Flyttingen har gitt dem en innsparing på syv millioner kroner i året.
Rolf Aarland bruker benevnelsen «cross-docking», hvor containeren føres frem direkte til butikken uten lagring. Det gjelder også i økende grad dagligvarer.
Coca-Cola er derfor et godt eksempel på hvordan «Trøndelags¿terminalen» skal fungere, mener markedssjefen.
– Hvis godsmengden vokser 5-6 prosent årlig, vil vi få en fordobling i løpet av ti år. Bare i dag kjører 2000 trailere inn og ut av Trondheim by daglig. Målet må være å få denne godsmengden over enten på båt eller jernbane, mener Aarland.
I tillegg kommer distribusjonsbilene, som kjører mellom 1000 og 1500 turer daglig.
Om 15 år er alt annerledes
Om aktiviteten ytterst på Pir 2, sier Aarland at Trondheim Havn har planer om å bygge en ny sjøterminal i tilknytning til det nye containerområdet. Terminalen skal være moderne og tilpasset kravene til rederiene. Her skal det være både lager og kontorer.
– Meningen er at firmaer kan leie plass i terminalen sammen. Vi må rydde opp i området, for å få til et moderne logistikknutepunkt, mener han.
Men ingenting varer evig. 15 år frem i tid, når den nye godsterminalen for jernbane er ferdig, tror Aarland situasjonen og behovene i havna kan være helt annerledes.
– Det blir fortsatt båttrafikk, men store mengder gods er flyttet til en annen havn, i tilknytning til et nytt logistikknutepunkt, tror Rolf Aarland.