YS' arbeidslivsbarometer offentliggjøres på Arendalsuka tirsdag, og Adresseavisen har fått tilgang til noen av funnene.

Helse og problemer med å skaffe seg selv mer arbeid, er fremdeles de to klart viktigste årsakene til at folk i Norge jobber deltid. Men også andre forhold spiller inn, særlig blant dem som ikke står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Omsorg for barn og hensyn til familielogistikk oppgis av 14 prosent som årsak til at man arbeider deltid. 12 prosent ønsker rett og slett mer fritid. Det er Arbeidsforskningsinstituttet AFI som står bak tallene.

- Det har vært fokusert mye på den negative siden av deltid, men det kan også være positivt, fordi det passer bedre til livet til enkelte. Det kan også være en god måte å komme tilbake til arbeidslivet på, etter å ha stått utenfor, sier seniorforsker Arild Steen ved AFI.

En del velger dessuten deltid fordi de også tar ut pensjon (7 prosent), mens en del tar en utdannelse ved siden av (4 prosent).

- Hvis vi regner også dette som frivillig, er vi oppe i 37 prosent frivillig deltid – altså nesten to av fem, sier Steen.

Les også: Intervju med Ada Arnstad (Sp)

- Deltidsukultur

Arild Grande (Ap) sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og deltar tirsdag i paneldebatten der barometeret offentliggjøres.

- Jeg mener det er en deltidsukultur i norsk arbeidsliv som særlig rammer norske kvinner. Det gjøres for lite for å motivere flere til å jobbe mer, mener Grande.

Han sier mange ender opp i en dårlig situasjon etter et langt arbeidsliv i små stillinger.

- Flere bør bli opplyst om hvilke konsekvenser det har for fremtidig pensjon og hva som skjer dersom man blir aleneforsørger. Men det bør også fremheves hva det betyr for fellesskapet at flere jobber heltid. Jeg er overbevist om at med et systematisk arbeid, vil flere ønske seg hele stillinger, men da trenger vi et arbeidsliv som legger bedre til rette, sier Grande.

Han mener det går fint an å kombinere full jobb og omsorg for barn og familie.

- Men kanskje må vi se på flere tiltak innenfor småbarnsperioden, legger Grande, som selv er småbarnsfar, til.

Også seniorforsker Steen peker på negative konsekvenser av deltidsarbeid:

- Vi ser at denne gruppen er mindre opptatt av kompetanseutvikling og de får en svakere tilknytning til arbeidslivet, sier Steen.

Les også: Giske i debatt på Arendalsuka

Nytt barometer

Siden 2009 har YS' arbeidslivsbarometer målt blant annet arbeidsvilkår, jobbmestring og likestilling i Norge. Hovedbildet, som Dagsavisen skrev i forrige uke, er at helse er en vesentlig årsak til deltidsarbeid og til at en halv million nordmenn står helt utenfor arbeidslivet. Ca. 10 prosent av arbeidsstokken står også i fare for falle ut. Derfor tar arbeidslivsbarometeret i år også for seg de som sliter på utsiden av jobbmarkedet.

- Sysselsettingen i Norge går ned, og det er den største utfordringen for finansieringen av velferdsstaten og for norsk arbeidsliv. Derfor trenger vi mer kunnskap om disse gruppene, sier Steen.

Han har en utfordring til politikerne som samles på Arendal nå:

- Dette kan de tenke på: Bør folk med helsebegrensninger få en slags fortrinnsrett til enkelte jobber? Det kan man i alle fall utrede, særlig innenfor offentlig sektor, mener Steen.

Arild Grande (Ap) er positiv til en slik utredning.

- Særlig arbeidsgivere i det offentlige bør ta ansvar, men staten må også stille opp med stimuleringsmidler. Vi ønsker økt satsing på å få flere inn i arbeidslivet og flere til å få mulighet til å jobbe mer, sier Grande.

Han sier han har snakket med veldig mange personer som kunne ha jobbet mye mer, dersom jobben la mer til rette for dem.

- Og ikke minst dersom det var bedre samspill mellom de ulike aktørene som personer får hjelp av, være seg arbeidsgiver, fastlege eller Nav.

Les også: LOs sommerpatrulje avdekket 400 brudd på arbeidsmiljøloven i Trøndelag