- Det er frustrerende at ikke rådmannen klarer å tenke på slike ting selv, sier Marte Løvik (Sp) etter tirsdagens formannskapsmøte.
I to ulike saker som kom opp i formannskapet tirsdag, mente politikerne at rådmannen ikke er sparsommelig nok. Når Trondheim kommune bygger nye skoler, investeres det for betydelige summer, og Marte Løvik (Sp) har over tid vært bekymret for hvordan dette forvaltes:
- Er det slik at når man får en ny skole, så skal alle møblene bli nye? Det er sløsing med penger. Det handler om nøkternhet. Man skal ha gjenbruk, men så virker det som om signalet er: Kjøp alt nå, sier Løvik.
Også Geirmund Lykke (KrF) var kritisk. Brundalen skole er bygd for 630 elever, men i dag går det bare rundt 430 elever der. Det betyr at møbler for opp mot én million kroner står ubrukt.
- Rektoren sukket faktisk under åpningen. «Her har vi dessverre for mye møbler», sa hun. Det gjør det mer tungvint å drifte, blant annet. Og så kunne de vært brukt andre steder, sier Lykke.
Vet ikke når det fylles opp
- Jeg sukket vel ikke, men konstaterte bare fakta. Det er mange møbler her som ikke er i bruk nå. Hvor mye det er snakk om, varierer litt ettersom trinnene rullerer i arealet. Det største trinnet i dag er 76 barn, men dette øker hele tiden. Det er fullt når det er 90 elever per trinn. Opprinnelig kom nybygget som avlastning for Charlottenlund, men slik ble det ikke. Men med planlagt utbygging av 1000 tomter på jordet utenfor her så blir det nok fort fylt opp her, uten at jeg vet når, sier rektor Sidsel Lindahl Brevig.
Hun tar med oss rundt i nybygget hvor 1–4. trinn starter førstkommende mandag. SFO er allerede på plass. Nye stoler, pulter, hyller og sittegrupper er plassert rundt omkring. Det er både fargerikt, rent og pent.
- Luksus
Da rådmannens fagstab besluttet å kjøpe inn møbler for full skole, var argumentene: Det vil ikke bli dyrere å kjøpe alt på én gang, men kanskje sågar billigere. Man ønsket også å sikre seg et enhetlig uttrykk på skolen, opplyser rådmannens fagstab.
- Dette fordi skolen skulle slippe supplering, og at vi dermed ikke hadde garanti for samme stil og like møbler. Vi hadde egentlig ikke behov for det. Men det blir pent da, og det henger jo sammen, sier rektoren, som innrømmer at det er luksus slik det er per i dag.
- Er det ikke sløseri?
- Jeg tenkte det var i overkant når vi bestilte. Men jeg ble overbevist om at det interiørmessig ville være en fordel, og det er jeg veldig glad for i dag. For hvis vi må supplere, får vi ikke like møbler. Det beste er å gjøre det ordentlig når man først investerer, mener hun.
Møblene som tidligere sto der er i stor grad tatt vare på, og flyttet til det gamle arealet hvor 5.–7. trinn er. Men det er også en del som er sendt til gjenbrukstorget.
Gjør forsøk ved Berg og Lade
Også Marek Jasinski (Ap) hev seg på kritikken i formannskapet:
- Jeg tror vi har behov for å stille spørsmål ved finanskontrollen i skolesaker i kommunen. Her har man ikke vært flink nok, sa Jasinski.
Når nye skoler bygges i Trondheim, skiftes som regel det meste av inventaret ut. Det har ikke vært vanlig å reparere utslitte møbler. Nå endres imidlertid dette.
- Rådmannen har mål om høy grad av gjenbruk, og utforsker nå hva som er ressursmessig ønskelig og økonomisk forsvarlig. Ved Berg og Lade skole testes det nå ut om graden av gjenbruk kan økes ved å også sette i stand inventar i dårlig forfatning, sier kommunaldirektør for finansforvaltning Olaf Løberg.
Sparte syv millioner
Også tilbud til minoritetsspråklige elever var tema i formannskapsmøtet. Rådmannen hadde foreslått å bygge et slikt tilbud ved Jakobsli skole, noe politikerne mente var unødvendig:
- Vi vet at Vikåsen ikke er fylt opp. Å bygge et bygg på en naboskole fordi vi ikke kan bruke den ledige kapasiteten, er sløsing med penger. Rådmannen klarer ikke å løfte blikket, sier Løvik.
Det viste seg at politikerne hadde rett, og at man dermed sparte syv millioner kroner i investeringer ved Jakobsli.
- Det er mange små summer, men til sammen er det mye penger. Det kan være en barnehage fra eller til. Det er frustrerende at ikke rådmannen klarer å tenke på slike ting selv, sier Løvik.
- Det bør strengt tatt være rådmannen som er strengest med pengesekken, ikke vi politikere. I dag har vi hatt to slike saker, og det gjør meg urolig, sa Lykke i formannskapet.
- Men man vet vel at behovet for dette tilbudet vil øke, så investeringene må vel komme?
- Vi skal aldri investere for tidlig, slår Lykke fast.
