Lovendringen trådte i kraft 1. januar i år.

Mens Sylvi Listhaugs forslag til asylinnstramminger diskuteres heftig, har en vedtatt endring fått langt mindre oppmerksomhet: I desember banket Høyre og Frp – med støtte fra Venstre og Krf – igjennom lovendringen i Stortinget som fratar rundt 500 eldre innvandrere deres rett til «supplerende stønad», en ordning tilsvarende minstepensjon. Regjeringen sparer ca. 40 millioner kroner på dette i år, og rundt 87 millioner kroner i 2017, ifølge lovforslaget som lå til grunn.

- Endringen er nødvendig og fornuftig. Vi forventer at de som henter sine eldre foreldre til Norge gjennom familiegjenforening, selv skal klare å forsørge dem, sier tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp), mannen bak lovforslaget.

Les også: Slakter Frps 40 asylforslag

- Tar fra de svakeste

Iran Dar Tabriz (85) står mye ved vinduet og ser utover området ved Saupstadsenteret. Hun og hennes nå avdøde ektemann kom hit fra Iran i 1994 etter at sønnene hadde reist i forveien. Hun har vært norsk statsborger i rundt 15 år. I Trondheim har hun levd et godt liv, sier hun, selv om hun er litt ensom nå på sine eldre dager. Hun har ikke hatt noen problemer med velferdsstaten. Så langt. Men før jul fikk hun første varsel i posten.

- Jeg ble litt trist. Jeg tenker at jeg ikke har mer penger å leve for, sier hun, med lav stemme.

Sønnen Saeed Rashid er klarere i sin tale:

- Dette er Frp og Høyre sin klare dagsorden: Å ta fra de svakeste av de svake. Vi er takknemlige for mange gode år i Norge, men dette er ikke verdig, sier Rashid.

Har bidratt til fellesskapet

Hans mor arbeidet som matematikklærer i Iran, men hun var allerede gammel da hun kom til Norge, og har ikke jobbet her. Hennes to sønner har imidlertid betalt skatt i mange år: Rashid har arbeidet som lektor på videregående skole og som morsmålslærer. Broren hans har arbeidet som sveiser i Nordsjøen i over tyve år.

- Tenk for et rikt land vi har, og så gjør de dette for å spare 40 millioner! Noen må ta til vettet, sier Rashid.

Vaskemaskinen slår taktfast inne på soverommet til 85-åringen. Hun leier en toroms her på Saupstad. Hjemmehjelp klarer hun seg uten, sier hun selv. Sønnen og kona hans er innom hver dag for å lage mat til henne og vaske. I lovforslaget som gikk gjennom, står det at det må «påregnes noe økning i kommunenes utgifter» til sosialhjelp etter lovendringen.

- Vi har fått beskjed om at vi må søke sosialhjelp for henne. Hun har fått det første inkassovarselet for husleien. Det er klart: Jeg kommer alltid til å ta meg av min mor så godt jeg kan, sier Rashid.

- Det kommer veldig mange til Norge nå. Regjeringen sier at dere som har hentet egne foreldrene hit, må klare å forsørge dem?

- Jeg forstår at situasjonen er annerledes nå enn da vi kom. Men dette er en politisk løsning som rammer helt urimelig, sier Rashid.

Eriksson: – Særlig viktig nå

Daværende arbeidsminister Eriksson sier dette om familien:

- Jeg har full forståelse for at sønnen, ut ifra sitt ståsted, ser på sin mor og synes dette er tøft og vanskelig, sier Eriksson.

Han mener likevel loven var urettferdig før:

- Hvorfor skal det være slik at eldre, familiegjenforente innvandrere over 67 år skal finansieres av den norske stat? De som er under 67 år, må jo forsørges av familien som de gjenforenes med. Dette mener jeg, Frp og regjeringen er veldig urettferdig, sier Eriksson.

- I en tid med folkevandring gjennom Europa må vi løfte blikket. Vi kan ikke ha en ordning som inspirerer til å hente hit eldre betalt av den norske skattebetaler.

- Det er bare 500 personer det gjelder, så ordningen har ikke ført til en strøm eldre som vil heve supplerende stønad?

- Men så går vi også inn i enn helt annen situasjon nå, sier Eriksson.

Les også: Senterpartiet slår ring om asylforliket

KrF stemte med regjeringa

Innvandringspolitisk talsperson Geir S. Toskedal (KrF) stemte for eldrekuttet til Eriksson:

- Dette er ikke noe vi i KrF kjempet for, men noe vi gikk med på, sier Toskedal.

Han vil ikke være med på at regjeringen har «spart» 40 millioner:

- De pengene er jo ikke spart. De går blant annet med til de økte kostnadene vi har med flyktningstrømmen, sier KrFs Toskedal.

- Hva tenker du om familien på Saupstad?

- Det enkelttilfellet høres veldig trist ut, og er nok et eksempel på at lovendringen kan få negative konsekvenser. KrF vil følge situasjonen videre, sier han.

Les også: KrF: Innstrammingsforslag må endres

Gjøres enkelte unntak

85-åringen på Saupstad har fått beskjed fra Nav om at hun må be UDI om det aller første vedtaket hun fikk i 1994. I «enkelte spesielle saker» blir det nemlig gjort unntak fra underholdskravet ved familiegjenforening.

- Det blir normalt ikke gjort unntak fra underholdskravet. Det kan likevel tenkes at vi har gjort det i enkelte spesielle saker, skriver UDIs Cecilie Sande Amundsen, områdeleder for Familieinnvandring, i en e-post.

UDI merker at flere eldre innvandrere henvender seg til dem om denne saken:

- Vi har fått en god del henvendelser fra folk som trenger å finne frem førstegangsvedtaket, skriver hun.

Les om hvordan flyktninger integreres i Trondheim her.

foto
Hjemmehjelp klarer hun seg uten, sier hun selv. Sønnen og kona hans er innom hver dag for å lage mat til henne og vaske. Foto: Håvard Haugseth Jensen
foto
- I en tid med folkevandring gjennom Europa må vi løfte blikket. Vi kan ikke ha en ordning som inspirerer til å hente hit eldre betalt av den norske skattebetaler, sier tidligere statsråd Robert Eriksson (Frp). Foto: Leif Arne Holme
foto
- Dette er ikke noe vi i KrF kjempet for, men noe vi gikk med på, sier innvandringspolitisk talsperson Geir S. Toskedal (KrF). Foto: NTB scanpix
foto
Dar Tabriz (85) leier en toroms leilighet på Saupstad. Foto: Håvard Haugseth Jensen