Grønne, glitrende, med gress på toppen. Eller hvit pels og dødningehoder.
Det er ikke tradisjonelle vesker Dr. med. Synne Knopp lager. Det var heller ikke et tradisjonelt valg hun gjorde da hun skiftet kurs.
I to år hadde Knopp jobbet som lege ved St.Olavs Hospital. Hun var godt i gang med spesialistutdanningen som patolog, et fag hun trivdes med.
Så hoppet hun like godt av hele legeretningen. Sommeren 2009 ble hun med mannen til Tyskland og begynte å tenke kreativt.
- Mannen min er tysk, og vi hadde tenkt å flytte dit etter hvert. Tiden var moden, sier hun.
Plastrullen ble starten
I Tyskland valgte hun å bli hjemme med de tre barna på åtte, elleve og tretten år.
- Jeg liker patologi veldig godt, og tenkte å starte med det i Tyskland på sikt.
- Men så oppdaget jeg at jeg tenkte mindre og mindre på det.
I stedet tenkte hun mer og mer på alternative måter å utøve kreativitet på.
- Så jeg tok en runde rundt i huset og fant en plastrull. Jeg tenkte at «dette må man da kunne lage fine vesker av».
For litt sære mennesker
Dermed var det gjort. Hun falt hodestups for sin nye hobby, og fant fort ut at hun var i sitt ess når hun får lage veskene sine.
- De er jo ganske annerledes enn andre vesker.
- Ja, kanskje så annerledes at de kan oppfattes som litt sære?
- Ja, de er nok det. Og det er kanskje mest sære mennesker som faller for dem, sier hun og ler.
Hun forteller at det er to kundegrupper som utpeker seg blant interessentene på facebook-siden hennes. Det er godt voksne damer og homofile menn. I tillegg er barn naturlige tilhengere av glitteret, pelsen og ikke minst gresset hun bruker på kreasjonene sine.
Som dekorasjon lager hun også små lommer av plast hvor hun legger objekter inni, som pynt. Små griser, lypsyl for barn og håndjern er blant tingene hun har brukt.
- Det er veldig mange som faller for håndjernene, forteller hun.
- Barn tenker cowboy, politi og sånne leker. Voksne tenker helt andre leker.
Kvinner i fengsel skal sy
Selv om veskeproduksjonen hennes ikke har nådd de helt store høydene ennå, har Knopp innsett at hun ikke kan sy alle veskene selv. Igjen tenkte hun alternativt, og valget falt på et kvinnefengsel i Lübeck, hvor de har systue for de innsatte. Det er ikke helt problemfritt.
- Det er jo mange sterke personligheter der. De hører ikke alltid så godt etter og er ikke de letteste å lære bort til.
I fengselet kan de kun ta på seg å lage noen hundre vesker over lang tid. Det er ikke alltid man kan stole på innsatsviljen og de viser heller ikke nødvendigvis et sterkt behov for å levere.
- De er jo heller ikke utdannede syersker, så noen av veskene er litt for kompliserte, sier hun. Likevel valgte hun altså å overse utfordringene og prøve systua på kvinnefengselet.
- Det er like mye for deres skyld som for min at jeg valgte fengselet. Jeg tenkte de kunne like å lage noe så lyst og humoristisk, så får vi se hva som skjer på sikt, forklarer Knopp.
Vil begeistre
Foreløpig foregår veskeproduksjonen på liten skala. Knopp har vært i kontakt med noen kleskjeder i Tyskland, og fått positive signaler fra dem. Men hun har ikke helt bestemt seg.
- Jeg er litt redd for masseproduksjon. Jeg frykter at det skal bli kjedelig.
I dag er det ingen av veskene hennes som er helt like. Alt sys uten mønster eller mal, og hver gang hun skal lage om igjen ei veske som allerede finnes, kommer hun på små endringer underveis.
- De lager seg litt mens jeg holder på. Det kommer jo ikke til å skje hvis jeg setter bort jobben i stor skala.
Drømmen er ikke berømmelse og rikdom.
- Målet er at de som får vesken føler ekte begeistring over den. At den skal gjøre dem glad.
- Egentlig er vel drømmen at jeg kan fortsette med syinga. At det fortsatt er gøy, utdyper hun.
Selger på nett
Med business-strategien Knopp har ført så langt, må hun nok se langt etter en klingende formue som følge av veskeproduksjonen sin.
- Så langt har jeg stort sett gitt bort veskene mine, ler hun.
- Salget foregår på facebook og folkemunne per i dag.
Samtidig som hun syr vesker, er hun og mannen i full gang med å bygge hus. I kombinasjon med småbarnslivet sier det seg selv at hverdagen er full.
