Det finnes knapt noen idrett hvor kvinner blir så oversett og forbigått som i sykkel. Hver dag de neste tre ukene skal vi bli vitne til et forstenet kjønnsrollemønster på seierspallen. Tour-arrangøren gjennomfører ritualene med podiumjenter som de gjorde for 20, 30, 40 og 50 år tilbake. Signalene er at kvinner er bare til pynt?
Faktisk er situasjonene forverret, for på midt på 80-tallet gjorde man et ærlig forsøk på å etablere Tour Feminin, en kvinneutgave av Tour de France. På den tid signaliserte man i det minste et ønske om å likestille kvinner som idrettsutøvere i det som er sykkelsportens desiderte årlige høydepunkt.
Les flere kommentarer fra Kjetil Kroksæter her
Kvinner har vunnet frem i andre idretter. For 50 år siden kunne man ikke se for seg at kvinner kunne løpe maraton. Da kvinnene slapp til viste det seg at de ikke bare kunne løpe langt, de kunne løpe fort også. Ingrid Kristiansen og Grete Waitz var med og flyttet grenser. Nå vet vi at kvinnene presterer nærmere menns nivå på lange enn korte distanser. Motforestillingene ble latterliggjort.
Les mer: Hva skal vi med alle presidentene?
I sykkelens stormønstring er det ikke rom for reell likestilling. Det kan se ut som arrangøren vil skåne kvinner for fjelletappene i Alpene og Pyreneene, men kanskje handler det mer om å bevare inntrykket av maskulinitet, for ikke å si hypermaskulinitet, som rittets viktigste merkevare.
En av de offsielle begrunnelsene for ikke å la kvinner kjøre de samme etappene under Tour de France-paraplyen, er at merkevaren svekkes.
Det er ikke bare i Tour de France at kvinner blir diskriminert i den forstand at de ikke får likeverdig konkurransetilbud. Flere store ritt har tonet ned kvinneutgavene sine, deriblant den italienske giroen. Men den kvinnelige versjonen av Tour of Britain er likestilt, godt promotert og høster stor oppmerksomhet.
Les mer: Slipp barnet mitt frem!
Kan man se for seg andre store idretter uten egen kvinneklasse? I tennis og golf har kvinner fått sin rettmessige plass. Riktig nok skrev vi 1988 før kvinnene fikk løpe 10 000 meter i OL. Nå får de også bokse, og machoidretten rugby er en av de raskest voksende kvinneidrettene. Men sykkeljentene gjemmes bort i skyggen.
En av de tydeligste trendene i sportsegmentet er at kvinner utgjør den største veksten i fans-, seer- og konsumentgruppen.
Nå er ikke vi i vår redaksjon i posisjon til selvskryt når det gjelder dekning av kvinnelig sykkelsport, dessverre. Vår regions fremste utøvere er kvinner. Likevel klarte vi ganske elegant å forbigå nesten i stillhet at Cecilie Gotaas Johnsen vant gull og sølv i NM, Ingrid Lorvik vant en bronsemedalje og at Victoria-laget vant NM-sølvet i lagtempo.
Les mer: Er Lance Armstrong tidenes største bedrager?
UCI har like stort ansvar for å ivareta sykling for kvinner som for menn, men de siste tiårene har lederne kanskje vært mer opptatt av å feie Lance Armstrong og andre doperes synder under teppet? Et positivt signal er målsettingen om å utvikle en world tour for kvinner i 2017.
De tidligere forsøkene på å lage en kvinnelig Tour de France har delvis strandet på økonomi. Det er forståelig at en ny versjon trenger tid til å etablere seg på egne ben. Med den økonomien og maktfaktoren Tour de France har blitt i syklingens verden, mistenker jeg at det er viljen det står på.
Da arrangøren omsider gjorde et forsøk på inkludere kvinnene igjen i 2014 - med én etappe - skjedde det etter en kraftig utfordring fra verdens beste kvinnelige syklister. Det blir reprise i år. Jentene får lov til å sykle verdens mest berømte gate, Champs Elysses, med norske Hitec som et av 20 lag, men det er også alt de får å gjøre i Tour de France. De bratte bakkene i Alpene er forbeholdt menn.
Det blir interessant å se hvor lenge arrangøren av Tour de France står ved sitt utrangerte kvinnesyn med håndplukkede skjønnheter som podiumjenter.