Bygningsrådet i Trondheim ber om at det utarbeides en reguleringsplan.
Kommunalråd Geir Waage (Ap) fikk med seg SV, Miljøpartiet De Grønne, KrF og Venstre på innstillingen om å returnere søknaden til rådmannen.
I reguleringsplanen må det ifølge Waage bygges en annen avkjørsel til området enn det Ranheim Energi ønsker. Reguleringsplanen må også vise hvordan varmesentralen forholder seg til området rundt. Det gjelder både eksisterende og planlagt bebyggelse.
Høyre vil stoppe planene om varmesentral på Ranheim
Også Høyre og Frp ville sende saken tilbake til rådmannen. Tiltakets omfang og plassering nær bolig- og senterområde og mulige ulemper gjør det påkrevet at tiltakshaver gjennomfører ny regulering, inkludert konsekvensutredning.
Nei til varmekraftverk
For seks år siden sa bygningsrådet nei til bygging av et varmekraftverk på tomta. Waage minnet i bygningsrådet tirsdag om at det man i 2011 avviste var et varmekraftverk og ikke en varmesentral. Varmekraftverket skulle bli på 21 000 m², mot varmesentralens 3500 m² Høyden på anlegget skulle den gangen bli på 40 meter, mot 28 meter i dag. Og pipehøyden var på hele 110 meter, mot varmesentralens pipe på 55 meter. Dessuten skulle varmekraftverket plasseres på Kruskajordet som er et landbruks-, natur og friluftsområde. Varmesentralen skal ligge inne på området til papirfabrikken.
- Det vi nå snakker om er noe helt annet. Likevel er byggesøknaden med flere dispensasjoner like utfordrende. Avkjørselen til varmesentralen vil generere mye trafikk, sa Waage.
Kjemper mot varmesentral på Ranheim
Kommunalråd Ingrid Skjøtskift (H) understreket behovet for en reguleringsplan for området. Hun hevder Ranheim er blitt forsømt med hensyn til å lage en helhetlig reguleringsplan, og viste i den forbindelse til bl.a. skole og nytt bydelssenter. Først nå er sistnevnte under arbeid.
- Derfor er det feil å sette i gang bygging av varmesentral gjennom en forenklet byggesøknad. Vi må se om det overhode lar seg gjennomføre å bygge. Derfor ønsker vi en ny konsekvensutredning.
Reduserer utslippene
Kommunalråd Ottar Michelsen (SV) syntes det er veldig positivt at en varmesentral bygges på Ranheim. Den vil være med å få ned klimautslippene, men det trengs en formell konsekvensutredning, og den bør kunne gjennomføres raskt slik at varmesentralen kan bygges.
Byplansjef Hilde Bøkestad fremholdt at byplankontoret gjør så godt de kan i denne saken. Hun minnet om at det også skal lages reguleringsplan for dobbeltspor gjennom Ranheim.
Slik blir Ranheims nye bydelssenter
Varaordfører Hilde Opoku (MDG) støtter ønsket om reguleringsplan, selv om det ikke blir noen omkamp om tomtevalget. Hun var uenig i Skjøtskifts påstand om at Ranheim er forsømt. Tvert om er det fra kommunalt hold gjort mye for Ranheim.
Kommunalråd Jon Gunnes (V) sa at bygging av varmesentral på Ranheim er et ledd i det grønne skiftet, og at det er skjedd mye siden planene om et varmekraft på Ranheim ble stoppet i 2011. Gunnes hadde håpet at varmesentralen hadde blitt plassert ved Væretunnelen. Ifølge Waage dreide seg om et søppelforbrenningsanlegg som skulle bygges ved Væretunnelen, en varmesentral er noe helt annet.
Det grønne skiftet
Kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) fremholdt at varmesentralen er en lenge etterlengtet løsning. Få områder er bedre egnet til å bygge et varmeanlegg for de østlige bydeler enn nettopp på tomta til papirfabrikken.
- Varmesentralen vil forsterke miljøprofilen, understreket Lykke og minnet om at tross alt kom fabrikken på Ranheim før boligene.
Ikke varmekraftverk på Ranheim
Karl Almås, styreleder i NHO Trøndelag, opplyser at på årskonferansen til NHO mandag handlet det mye om det grønne skiftet. En varmesentral på Ranheim er et glimrende prosjekt og viser at man tar det grønne skiftet på alvor.
- I Trøndelag må vi yte vårt bidrag og gå over fra fossilt drivstoff til biobrensel. En varmesentral kan være med og sikre arbeidsplassene på papirfabrikken. På det meste hadde fabrikken 800 arbeidsplasser. Tidligere gikk forurenset masse rett ut i Vikelva og videre ut i fjorden. Etter at celluloseproduksjonen opphørte i 1976 er det skjedd en masse miljøforbedringer. Igjen går det fisk i elva, sier Almås.