Ørland: Det er eiere av eneboliger ved Grande som nå endelig er i mål etter flere år med usikkerhet og forhandlinger.
– Vi er enige om en pris, men det er ikke så mye at jeg kan kjøpe leilighet uten lån, sukker Grande.
78-åringen bor i området som blir liggende i såkalt rød støysone, området med mest støy.
Preget av saken
De 15 som har undertegnet avtaler med Forsvarsbygg, er de første av i alt cirka 900 boliger som Støygruppa Ørland representerer. Leder for Støygruppa Ørland, Hans Kristian Norset, er kritisk til hvordan saken er håndtert og at prosessen har tatt så lang tid. Han sier det preger mange, selv om ingen blir tvangsflyttet. Usikkerheten gjør at folk slutter å vedlikeholde hus og eiendom. Flere har signalisert at de nå skriver under for å komme seg videre i livet.
Norset er blant annet kritisk til at forsvarsbygg gir tilbud på bakgrunn av husets markedsverdi med støy, når Staten har lovt at huseierne skal holdes økonomisk skadesløs.
– Slik jeg ser det er det vår jobb å få til løsninger folk kan leve med. Det betyr at de må få erstatning slik at de kan kjøpe seg tilsvarende bolig, slik også Forsvarsbygg lovet oss. Det kan være en katastrofe for enkelte at de ikke får råd til det, sier Norset.
Ikke avklart
Det er fortsatt strid om hvor hardt rammet de ulike områdene blir. Avhengig av om Forsvaret må forholde seg til Forsvarsbyggs støygrense eller kommunens støygrense, varierer tallene for innløsning av hus fra 100 til 180 og for støyisolerende tiltak fra 70 til 350. Det er ifølge Norset opp til kommunalminister Jan Tore Sanner som skal ta denne avgjørelsen nå.
Lederen for støygruppa, som selv har et gårdsbruk ved Grande, peker og forklarer på turen utover hvor de ulike støysonene starter og slutter.
– Ser du det huset der, det er innenfor grensen. Det du ser bak garasjen der er utenfor, sier han og peker på nabohuset. På enkelte gårder går støygrensen som kan føre til at staten kjøper huset tvers over gårdstunet mellom kår- og hovedhuset.
– Det er vanskelig for folk å forstå når det er sånn, sier Norset.
Har løsningsforslag
Støygruppa har selv tatt til orde for en løsning der folk som bor i de mest støyutsatte sonene får lavere erstatning, slik at de kan kjøpe annen bolig, men får lov til å beholde dagens hus slik at de kan benyttes i perioder med mindre støy. Forsvarsbygg har som utgangspunkt at de skal kjøpe opp husene og rive dem. Norset argumenterer også for at det vil være viktig om noen av de mange gårdene i områdene det er snakk om skal kunne drives videre i årene fremover. Dette er noe av det han blant annet vil diskutere med statssekretær Øystein Bø (Høyre) når de møtes i neste uke.
– Forsvarsbygg er litt på gli. Vi mener en slik løsning som vi foreslår vil være gunstig for alle parter. Det kan spare staten for å bruke mange titalls millioner kroner, sier Norset.
Forsvarspensjonist
Pensjonisten Grande, sier hun i likhet med de fleste i Ørland er positiv til forsvarets tunge satsing på hovedflystasjonen. Hun var selv ansatt i forsvaret i 43 år og jobbet ved Ørland hovedflystasjon fra den ble opprettet i 1954. Dermed har hun selv vært med på mange av de store endringene som er skjedde på flystasjonen og området rundt. Slik er det også nå.
Men selv om hun er skuffet over tilbudet er hun glad for å være ferdig med forhandlingene. Nå er hun på jakt etter leilighet i Brekstad, noe som ikke er lett i et område hvor det enn så lenge er få boliger på markedet.
– Jeg er glad jeg snart er ferdig med dette og får lagt det bak meg, sier Grande.
