Mandag besøkte Stortingets forsvarskomité Ørland for å orientere seg om fremdriften av den nye kampflybasen. Komiteen ble beroliget med at arbeidet går etter planen. Inntil 52 supermoderne kampfly skal på plass. Bare SV sier nei til de nye jagerflyene.

Samme dag brakte NRK en nyhetsmelding om at et flertall av ordførerne i Nord-Norge krever gjenreisning av forsvaret i Finnmark. I dag er vårt nordligste fylke uten faste militære styrker, bortsett fra grensevakten i Sør-Varanger. Nå føler folk i nord behov for opprustning mot naboen i øst.

Etter at Sovjetunionen var oppløst og den kalde krigen var over fra 1991, innstilte også Norge seg på en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Hovedfienden var borte og forholdet til det nye Russland ble stadig bedre. Det norske forsvaret ble bygget kraftig ned. Det gikk fra å være et mobiliseringsforsvar til å bli et begrenset, mer spesialisert innsatsforsvar.

Nato endret sin strategi til å bli mer opptatt av operasjoner «out of area», alliansen engasjerte seg i konflikter utenfor eget område. Denne strategien brakte norske soldater blant annet til Afghanistan og norske bombefly til Libya. Nå har alliansen endret sin strategi og er blitt mer opptatt av å forsvare egne områder. Nato er kommet hjem igjen.

Vi har fått et nytt sikkerhetspolitisk klima. Bakgrunnen er først og fremst Russlands aggressive retorikk, en sterk militær oppbygging i alle russiske våpengrener, annekteringen av Krim og konflikten i Ukraina, men også en økt terrortrussel med utspring i Midtøsten.

Partienes landsmøter har i vår på rekke og rad tatt for seg den nye situasjonen. Med unntak av SV og Miljøpartiet De Grønne, er partiene opptatt av at det må være et bedre forhold mellom Forsvarets oppgaver og ressurser. Sist skjedde det i helgen, da det ikke akkurat krigshissige partiet KrF krevde økte bevilgninger til Forsvaret.

Norge er det landet i Nato som i forhold til BNP bruker mest penger til forsvar. Men vi ligger ennå ikke på to prosent av BNP, slik Nato har oppfordret sine medlemsland til. Mens både Høyre, Frp og KrF bruker Russland som begrunnelse for økte forsvarsbevilgninger, går Arbeiderpartiet mer på gummisåler overfor vår nabo i øst. Under Jonas Gahr Støres ledelse er Ap opptatt av å beholde en god dialog med Russland.

Trolig møter den økte forsvarsinteressen blant politikerne god gjenklang i store deler av befolkningen. Ikke minst er vårens mange påminnelser om hvordan et nedrustet Norge stod nokså avmektig overfor den tyske krigsmaskinen i 1940 gått inn hos mang en velger.

Vi har igjen fått et klima for å godta økte bevilgninger til Forsvaret.