Flere fjellpartier med høy skredfare overvåkes døgnet rundt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

- Vi driver overvåkningen for at alle som bor i utsatte områder skal være trygge på at de blir evakuert i god tid hvis det bygger seg opp til et skred, sier seksjonssjef Lars Blikra. Han leder NVEs fjellskredovervåkning.

Fjellformasjonen Mannen i Romsdalen har rørt mer enn vanlig på seg. Målingene i Veslemannen, som er en del av formasjonen, fikk NVE til å heve skredvarslene til det høyeste farenivå en periode både i fjor høst og høsten 2014. De avanserte måleinstrumentene viste større og raskere bevegelser enn tidligere.

Mannen er ikke det eneste høyrisiko fjellpartiet som er i bevegelse. I Nordnesfjellet i Troms følger NVE nøye med i to ustabile partier. Åkneset sør for Stranda overvåkes også fra time til time, likeså Hegguraksla. Ikke langt unna tok Tafjordskredet 40 menneskeliv i 1934.

Varsel i god tid

NVE har gått langt i å garantere for at skred i de overvåkede områdene ikke vil ramme mennesker. Hvis skredet kommer, skal alle som bor i de aktuelle områdene være evakuert og ute av faresonen.

- Vi skal varsle minst 72 timer før vi vurderer et skred som sannsynlig. Dette gir politiet, kommunene og andre involverte tid til å starte evakuering etter de planene som er lagt på forhånd. Med god overvåkning og kunnskap om de farlige fjellpartiene føler vi oss trygge på at sikkerheten er godt ivaretatt, sier Blikra.

Overvåkningen skjer med blant annet laser, radar, strekkstag og GPS. Bevegelser ned til under en millimeter blir registrert. NVE har en egen gruppe på seks geologer og teknisk personale i Stranda og Kåfjord for å håndtere dette ansvaret.

Ikke mindre tillit

Veslemannen er det eneste eksemplet på at NVE har varslet høyeste farenivå. Senere ble det senket til moderat. Nå har det vært grønt farenivå i lengre tid, det laveste på skalaen.

- Raset kom ikke selv om vi varslet høyeste farenivå. Men vi var nødt til å sende ut skredvarsel når fjellet beveget seg slik Veslemannen gjorde. Ingen kan med ett hundre prosent sikkerhet si om og når det vil gå et ras selv om målingene gjør det sannsynlig. Vår oppgave er å varsle så tidlig at samfunnet rekker å sette inn tiltak for å hindre tap av menneskeliv, sier Blikra.

- Hva med tilliten til varslingen etter Veslemannen?

- Vi tror ikke tilliten til overvåkningen er svekket. Også vi er fullt klar over at et farevarsel kan ha store konsekvenser for dem som berøres. Vi ønsker ikke å lage unødvendige konsekvenser for noen, men sikkerheten må komme i første rekke, sier Blikra.

Skred skaper flodbølger

Et stort skred i Mannen-området truer bebyggelse, E-136 og Raumabanen. Skredet kan også demme opp elva, men et påfølgende dambrudd som gir alvorlige konsekvenser nedover i dalen.

De andre fjellpartiene er farlige særlig fordi skred vil gå ned i en dyp fjord, og skape enorme flodbølger. Et fjellskred ved Åkneset kan ramme inntil ti kommuner rundt Storfjorden. Bølgen kan gå 70–80 høydemeter inn over land.

Dersom fjellblokkene i Hegguraksla raser ut i Storfjorden, kan flodbølgen i verste fall bli like stor som flodbølgen etter Tafjordskredet.

Det bor ca. 5000 mennesker i faresonene for skred fra Åkneset og Hegguraksla, ifølge tall fra NVE. I tillegg oppholder det seg et stort antall turister her i sommersesongen.

Også et skred i Nordnesfjellet kan skape en flodbølge. Den vil blant annet skylle inn over Lyngseidet i Lyngen. I størrelsesorden 6000 mennesker bor i faresonene.

Rasfare og byggeforbud

I utgangspunktet er skredfaren så stor i de overvåkede fjellene at de berørte kommunene måtte innføre byggestopp, sier geolog Gudrun Dreiås Majala i NVE.

- Overvåkningen gir en sikkerhet for innbyggerne som gjør at det kan tillates bygging av både boliger og andre bygg på disse stedene. Slik bidrar overvåkningen til å opprettholde aktivitet i lokalsamfunnet, sier hun.

Hittil er det brukt over 200 millioner kroner på å overvåke de såkalte høyrisikoobjektene. NVE overtok ansvaret i 2015.

- Det er kostbart å drive denne overvåkningen, men den er viktig både for sikkerheten til alle som bor i disse områdene og for infrastruktur og næringsliv, sier Majala.