Arnstein Johannes Syltern (til høyre) og Mads Mathisen har fylt Digs-lokalene med gründere, innovatører og nysgjerrigperer. Foto: Mari Vold

På mandag skal det velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. For all del, det er viktig hvem vi velger som samfunnets tillitspersoner. Men det er minst like viktige personer som ikke står på valg. Mange av dem vet ikke engang selv at de har nøkkelroller i fremtidens velferdssamfunn. Det er fordi ideen ikke er klekket, oppfinnelsen ikke laget, eller innovasjonen ikke finnes ennå. Men den kommer, og den skal produsere arbeidsplasser og inntekter som skal finansiere morgendagens velferd.

LES OGSÅ: Slik skal de få dobbelt så mange teknologibedrifter

Resten av landet er misunnelige fordi Trondheim har NTNU og Sintef. Universitetet og forskningsstiftelsen er utklekkingsanstalter for ideer og oppfinnelser som blir til bedrifter, inntekter og arbeidsplasser. De siste årene har det vært en voksende erkjennelse av hvor viktig disse kunnskapsmiljøene er. Det skapes ikke bare nye bedrifter og virksomheter i reiret på Gløshaugen. Det som skjer i eksisterende bedrifter, er minst like viktig.

LES OGSÅ: Kongsberg Seatex ble årets bedrift

I takt med at antall virksomheter vokser og økende erkjennelse av hvor viktig nyskaping er, kan det virke som om samfunnet også endrer syn på nyskaperen, gründeren som lager sin egen arbeidsplass i stedet for å tråle stillingsannonser. Tidligere ble en som startet sin egen arbeidsplass sett på med en viss mistenksomhet. Hvem skal han lure? Tror han at han er noe?

Vi er på vei til at gründerskap blir betraktet som kult. Den som starter noe selv har fått status, blir sett opp til. Mye av nyskapingen springer ut av forskningsbasert kunnskap. -Gode forskere er viktige rollemodeller, sa Erna Solberg (H) i sin tale på Manifestasjon denne uken. Statsministeren pekte særlig på nobelvinnerne May-Britt og Edvard Moser.

LES OGSÅ: 12 nye bedrifter du må se opp for

De siste årene har det i Trondheim vokst frem en skog med nettverk og møtesteder for nyskaping. I Olav Tryggvasons gate, i nokså slitne lokaler, er Digs. Det er et kontorfellesskap, kafé, møtested og treffpunkt for folk som enten selv har klekket ut noe, eller som er nysgjerrige på andres ideer. Work-Work, et steinkast unna, åpner i oktober og blir bar, kontorer og arbeidsplass for spillutviklere. Det er på slike steder grunnlaget legges for det som skal betale fremtidens velferd.

Listen er lang over rare, smale og nye møteplasser, festivaler, organisasjoner og virksomheter som er blitt del av den jungelen som utgjør Trondheims nyskapingsmiljø. I denne underskogen vil mange vekster forvitre og dø, men noen vil vokse seg sterke og bli trær som løfter seg over de andre. Selvfølgelig er det viktig med Innovasjon Norge og alle de andre etablerte institusjonene i virkemiddelapparat som skal gjødsle de små spirene, men det er verdt å legge merke til at jungelen nå også skaper sine egne virkemidler.

LES OGSÅ: Selger huset for å bli gründer

Regjeringens beslutning tidligere denne uken om å samle campus rundt Gløshaugen, utløser Sivas planer om å bygge et innovasjonssenter. Et slikt senter kan stå ferdig om cirka tre år. Vi kommer til å få høre mye om Innovasjonssenteret i årene som kommer. Andre møtesteder vil spire og forsvinne. Nå er det Digs og Work-Work som er i vinden. Det vil komme andre. Gründere kommer og går, de også. Det ligger i sakens natur at ikke alle vil lykkes. Men mange vil greie seg, og noen vil til og med gjøre det godt.

Det skal vi andre være glade for. Jeg er i heiagjengen.

Her skal nye NTNU ligge: Gunnar Bovim viser hvordan han ser for seg campus. Foto: Richard Sagen, Richard Sagen +47 95198665