Røros: – Vi kommer ikke utenom en økning av eiendomsskatten fra 3,25 til 5,25 promille for å komme i mål med et budsjett i balanse.
Det sier ordfører Hans Vintervold (Ap), nøyaktig to uker før kommunestyret må vedta etbudsjett i balanse for 2015.
Ekstraregning på 4000 i snitt
Med rent flertall i kommunestyret i ryggen bør han i teorien stå foran en enkel utfordring.
Foreslår skolekutt i Røros
Men realitetene tilsier at det må begås et kunststykke, fordi kommunen må stramme kraftig inn på de sektorene som samtidig er de viktigste virkemidlene som støtter et svært påtrengende behov for økt tilflytting.
– Derfor er det ingen god sak å øke eiendomsskatten med 61,5 prosent for både private og bedrifter. Heller ikke å legge ned sykehjemsplasser og varsle behov å stenge skolene i Brekken og på Glåmos skoler, sier ordføreren.
Eindomsskatteøkningen utgjør i snitt 4000 kroner pr. husstand, og vil samlet tilføre kommunen åtte millioner neste år.
Frp utelukker ikke økt boligskatt
Men det dekker på langt nær underskuddet, som nå er på ca. 18 millioner kroner, mens som kan passere 2o millioner med god margin fordi budsjettet har en del inntektsposter som er beså utsikre at de bekymrer.
Etter gode år, med penger på bok og regnskap i balanse, kom krisen med full tyngde i 2012.
Vintervold innrømmer at kommunen gjennom et par år da ble drevet med et gjennomsnittlig månedsforbruk på ca. én million kroner mer enn man egentlig hadde råd til.
– Ønsket bedre oversikt
– Vi har snudd alle steiner for å se hva som har gått galt. Hovedkonklusjonen er at vi har levert tjenester på topp og vært altfor dårlige til å ta betalt, sier han.
Han ser i dag at medisinen kunne ha vært adskillig mildere dersom man hatte reagert før.
– Fra politisk hold kunne vi ha ønsket oss en bedre oversikt over økonomien. Vi har vedtatt budsjetter med overskudd, men forutsetningene har ikke holdt, sier han – og legger til at politikerne også må ta sin del av ansvaret for at man har strukket seg lengre enn skinnfllen rekker.
Kostbar befolkningsutvikling
Det nyttet ikke lenger å komme utenom følgene av at befolkningsutviklingen har stagnert, at barnetallet har stupt og at andelen eldre har økt.
I sum betyr det at kommunen neste år må regne med ca. 20 millioner kroner mindre i rammeoverføringer fra staten enn det f.eks. Tynset får, med omtrent like mange innbyggere.
Tunge lån og investeringer
– Utfordrende blir ikke lettere av at vi neste år også må starte årlig nedbetalingen med ca. 3,6 millioner på kirkelån hvis vi ikke får endret betingelsene. Tilsvarende utgifter til brannsikring av verdensarven er på den ene siden positivt, men det har også en økonomisk bakside, sier han.
Tross den dystre situasjonen er Hans Vintervold optimist:
– Vi har investert i utvikling, og jeg tror vi er over den verste kneika, mens de som flyter godt i dag står foran store investeringer i årene fremover, sier han.
- Fryktelig urettferdig
– Eiendomsskatt tar ikke hensyn til folks inntekt eller betalingsevne, og den gjelder dessuten ikke over alt, sier Kirsten Knutsen (72).
Hun mistet sin mann Bjørn for seks år siden, og sin mor noen år senere.
Nå bor hun alene i en stor enebolig på 170 m, og priser seg lykkelig over at hun har en god pensjon etter mannen sin.
– Jeg hadde aldri klart meg bare med min egen pensjon, og jeg skjønner at det kan bli dramatisk for mange som sitter med store hus og liten inntekt slik det nå bærer avsted med eiendomsskatten, sier hun.
- Usosial skatt
Inkludert eiendomsskatten på setereiendommen «Ensomhet» etter Bjørns familie får hun nå en skatteøkning på 4270 kroner årlig, og en samlet årsregning på 11 270 kroner for eiendommene.
– Dette er en totalt usosial skatt, som beregnes likt enten man er rik eller fattig. Ikke gjelder den over alt heller. Det er helt håpløst, når våre politikere til overmål sender regningen for sitt uansvarlige kalas til innbyggerne på denne måten, sier hun.