Det er vått, mørkt og kaldt utendørs. Gressklipperen er stuet bort, og hagemøblene har allerede rukket å bli blåst hagelangs flere ganger. Gassgrillen har gått i dvale, hagesaks og kantklipper er pakket vekk.
Det er straks tid for de ordentlige utendørsaktivitetene, som for alvor bringer balanse i regnskapet over innsatsen på hjemmebane. Tida da det virkelig blir bruk for sånne som meg i et møblert og småborgerlig hjem på Byåsen.
Jeg behersker selvsagt både 40- og 60-gradersprogrammet på vaskemaskinen nede i vaskerommet. Jeg vet at hvite og røde klær ikke bør vaskes i samme maskin, selv om det sparer mye tid. Jeg forstår også forskjellen mellom vaskepulver og tøymykner og at de skal brukes med forsiktighet. Det er ikke det.
Det er ikke så vanskelig å tilpasse seg den moderne verden som et hjem i verdens rikeste land byr på. Klær skal vaskes, brettes og omsider plasseres i skap og skuffer. Kopper og kasseroller finner ikke veien av seg selv inn og ut av oppvaskmaskinen – såpass forstår jeg. Støvsuger og vaskebøtter må fortsatt hentes frem manuelt, og det må nedlegges en viss innsats for at de skal gjøre det de gjør på stuegulvet. Kjedelig, men nødvendig, og til tider viktig, i en moderne verden. Jeg, og så langt jeg vet de fleste andre, verken jubler eller gleder meg over slike dagligdagse gjøremål. Men det må liksom til.
Men nå, på vei inn i vinteren, endrer husarbeidet karakter. Trivielle problemer som en enkeltsokk på avveie, en hybelkanin under sofaen og noen misfargede T-skjorter fra vaskemaskinen blir erstattet av virkelige utfordringer. Snart kommer snøen, hålka og sprengkulda settende. Det blir ei herlig tid.
Nå skal det freses snø. Trapper skal kostes, grus skal strøs, ved skal bæres og ovner skal fyres. Ordentlig husarbeid står for døra. Snorrette brøytekanter, 90-graders vinkler og orden skal ta over for en litt pjuskete hage og rufsete gårdsplass. Hvit snø ordner det meste. Kjeledress, vintersko og snøbriller ligger klare til innsats.
Så mens skittentøykurven flommer over på vaskerommet, hybelkaninene yngler under sofaen og avisbunkene tårner seg opp ved siden av peisen, lukker jeg ytterdøra, tar på meg øreklokkene og starter snøfreseren. Det er endelig tid for hyggelig husarbeid med mening.
Jeg håper arbeidsoppgavene blir mange og vinteren lang.
