- Vårt mål er å hjelpe dem slik at de blir sjefen over sitt eget liv, og blir i stand til å klare seg selv, sier Kristel Killie, avdelingsleder ved Brygga.
Når tidligere rusavhengige dumper ned i en av de mange sofaene i tredje etasje, har de gjerne en CV full av hull: Kanskje har de ruset seg i flere tiår, mange har droppet ut av skolen, de færreste har arbeidserfaring, og mange sliter med helseproblemer etter tøffe år med rus. Venner har de stort sett bare i rusmiljøet. Men en ting har de klart: De er blitt rusfrie.
- Men erfaringsmessig går det ganske dårlig med mange etter at de har vært i rusbehandling hvis de ikke får hjelp, sier Killie.
Ensomme
Brygga har nå utviklet et unikt tilbud som kan vise til gode resultater: Av de 128 tidligere rusavhengige som i fjor fikk hjelp fra Brygga, kom åtte av ti av seg inn i utdanning eller jobb.
- Vi mener vi sitter på en liten gladnyhet, smiler Killie, vel vitende om at det ikke er noe lett å komme seg ut av et liv i rus. Det tar gjerne fem til ti år, sier hun. Oppholdene på behandlingsinstitusjonene er de siste årene blitt langt kortere, og det er når brukerne forlater Tyrili, Kvamsgrind eller andre tilbud, kampen virkelig starter.
- Det er et stort stykke arbeid som står igjen for den enkelte når de blir utskrevet. De som har vært rusmisbrukere, har en lidelse som rammer alle livsområder. De trenger mange typer tjenester. Men de har ikke ressurser og energi til å gå fra kontor til kontor for å få hjelp, sier Killie.
Det er da Brygga kommer inn for å tilby tidligere rusavhengige en helhetlig pakke.
Frivillig tilbud
Ved Brygga er det et bredt fagmiljø som kan bistå med å søke på skoleplass, skrive jobbsøknad, finne leilighet, få hjelp til helseproblemer eller rett og slett finne ut av hva en vil med livet. I tillegg er Brygga et viktig møtested både på dagtid, kveldstid og i helgene: Her kan deltakerne spille sjakk, spise lunsj, få hjelp med lekser eller bare stikke innom for å slappe av i sofaen.
Brygga driftes av Stavne arbeid og kompetanse på oppdrag fra Trondheim kommune og Helsedirektoratet, og er avhengig av årlige prosjektmidler for å holde på staben. Målgruppen er rusavhengige som har vært i døgnbehandling i institusjon, og som skal starte et rusfritt liv i Trondheim. De fleste er i 30-årsalderen, men det er deltakere ned til 18 år.
Skal de bli en del av Brygga, må de være rusfrie, og ha en retning på livet sitt som går mot utdanning eller jobb.
- Vi ser at mange som i årevis har ruset seg, får fantastisk gode karakterer når de får en mulighet til å gå på skole. Men de trenger støtte, og må ha noen rundt seg, sier Killie.
Ensomme
To av dem som jobber med å få rusavhengige over i et vanlig liv, er Jenny M. Ingebrigtsen og Asbjørn Fretheim. De er opptatt av å bygge gode relasjoner med deltakerne, få dem til å føle seg vel og ikke minst gi dem troen på at et rusfritt liv.
- De trenger hjelp til å glede seg over at ting går bra. De har gått på så mange smeller, og derfor er de redd for å lykkes, sier Asbjørn Fretheim.
- De som har vært i en ruskultur i 20-30 år, sier det er som å bli sluppet ut på Finnmarksvidda uten kart når de skal klare seg uten rus. Mange er veldig alene, og føler seg ensomme. De trenger hjelp til å skaffe seg venner, og de trenger hjelp til å forvalte et vennskap, sier Ingebrigtsen.
Rusmisbrukere får nesespray mot overdose
Ruset seg i 15-16-årsalderen
Hos en dekkforhandler i Trondheim har en 24 år gammel kvinne startet et nytt liv. I flere år var hun en del av et tungt rusmiljø i Trondheim.
Det startet på et mindre sted i Trøndelag, hvor det var gode muligheter for «fart og fanteri» som hun sier, og hvor hun var med på det meste. I 15-16-årsalderen testet hun amfetamin, og med en ubehandlet ADHD-diagnose fant hun en ro hun lenge hadde søkt etter. Så ballet det på seg, helgerusen ble hverdagsrus, og alt dreide seg om å skaffe seg mer dop. Det var overdoser og sykehusinnleggelser. Inntil det sa stopp.
- Jeg var 22 år, og opplevde at flere venner døde av overdose. Da tenkte jeg: Dette orker jeg ikke mer.
Med hjelp av en iherdig pappa fikk hun plass ved Kvamsgrind. Det ble hennes redning.
Ny sjanse
- Det er ikke noe problem å være rusfri når du er i behandling. Men når du kommer ut, da klarer du deg ikke alene, sier hun som ikke vet hvordan det hadde gått hvis hun ikke hadde hatt Bryggas folk rundt seg.
- Det funker ikke å sitte alene med tankene. Da smeller det. Det er lettere å gi opp hvis du ikke har noen rundt deg, sier hun som innrømmer at hun har gjort mye hun ikke er stolt over.
Hun har to år fra videregående å vise til, men hadde et stort ønske om å komme seg i jobb. Hun fikk arbeidstrening hos dekkforhandleren, og etter et halvt års solid innsats, tilbud om fast jobb.
- Jeg har ingen betenkeligheter med å ansette folk selv om de har vært innom rus eller krim. De fleste bør få en ny sjanse. For meg er det viktigste at de gjør det de skal, sier daglig leder.
Han er strålende fornøyd med sin nye arbeidstaker. Hun på sin side går bare rundt og smiler, stolt over at hun har droppet rusen, fått fast jobb og egen leilighet.
- Jeg fikk en ro inni meg da jeg fikk denne jobben. Det er så godt å ha en helt vanlig jobb, sier hun.