Venstreleder Trine Skei Grande kom med litt av en innrømmelse på helgas landsmøte. – I hele mitt politiske liv har jeg vært mot heldagsskolen. Men nå er jeg kommet i tvil. Det var sjeldent befriende høyttenkning fra en politiker. Det er på høy tid at det tenkes nytt om skoledagens innhold og lengde i samtlige politiske leire.
Alle vi som har vært skeptisk til å utvide skoledager har forestillinger om hvordan barndommen skal være. Dager fylt med fri lek og kvalitetstid med foreldrene. Klatring i trær, lek med kongledyr, boller og kakao servert av harmoniske foreldre og nabokjerringer som bryr seg.
Hverdagen er en ganske annen. Fra foreldrene kommer heseblesende hjem fra jobb snublende over sekker, gymbager og yttertøy i gangen, er det et tretimers rotterace der fiskepinner skal lages, unger skal kjøres og lekser gjøres. Til dels masse lekser, til pinsel for både voksne og barn. Mønsterforeldre skal kjøre ungene til allidrett, fotball, ballett og fiolin under mottoet «en dag uten organisert trening er en dag uten mening». Fri lek er blitt til fri bruk av skjermer, smarttelefoner og nett. Så når unger omsider legges og foreldrenes skuldre senkes er det plent umulig å ha kjedet seg så mye som et sekund. Også lurer vi på hvorfor ungene er stressa og må få yoga og mindfulness på timeplanen.
Det må da være mulig å putte mer fiolinspilling, allidrett og leksehjelp inn i skoledagen da de fleste ungene uansett er på SFO. Eller på sjølstyr i hjemmet med iPad, Disney Channel, sjokomelk og nudler. Det burde være en vinn-vinn situasjon for alle om kulturskolen legges til dagtid. Får barna gjort mer lekser med hjelp fra flinke pedagoger istedenfor slitne foreldre, lærer de også mer. Sannsynligvis vil det gjøre skolen bedre rustet til å jevne ut sosiale forskjeller. Et sunt skolemåltid hadde neppe gjort skoledagen dårligere. Et av de store mysteriene i norsk politikk er den sterke motsetningen mellom å gi ungene kunnskap på skolen og et eple på skolen.
Heldagsskolen har fått et ufortjent negativt stempel som oser av SV-staten og den institusjonaliserte barndommen. I utgangspunktet har jeg forståelse for motforestillingene til å fjerne ansvar fra foreldrene. Skolen skal ikke bare ta seg av kunnskap og læring, men nå også lekser, pepperkakebaking, fysisk fostring og sunn mat. Hva blir det neste? Skrekken er å komme dit at alt annet enn den strømlinjeformede barndommen er bannlyst. At man blir uglesett hvis man jobber mindre og velger noe annet enn barnehage for barnet sitt. Dit må vi ikke komme.
Les flere kommentarer av Tone Sofie Aglen
Jeg tror rett og slett vi må erkjenne at dagens skoledag ikke fungerer i en tid der begge foreldrene jobber heltid og vi har store forventninger til hva livene skal fylles med. For noen løses kanskje tidsklemma effektivt med hushjelp og au pair. For oss andre løses den med iPad og Disney.
Kjære politikere, tenk nytt om skoledagen. Legg nå bort fordommene, motsetningene, merkelappene og ikke minst drømmeriene om hvordan barndommen burde være. Det er på tide å innse at skoledagen må tilpasses det livet vi lever i 2015.