Regjeringen bevilger to millioner kroner til det nye forskningsprosjektet.
Overvåkningen av skrantesyke skjer nå ved at det tas hjerneprøver fra dyr som er felt under jakt eller er døde av andre årsaker. Prøvene sendes til analyse hos Veterinærinstituttet i Oslo. Med den nye testen kan prøver tas av levende hjortedyr.
- Dette gir en styrket mulighet til å overvåke utbredelsen av sykdommen. Vi er ikke lenger avhengig av døde dyr for å hente ut prøver, sier avdelingsdirektør Jorun Jarp i Veterinærinstituttet.
En mulighet er å ta prøver fra avføring, urin eller dyrets tarm etter at dyret er bedøvd.
- Dette er tidkrevende forskning, men fordelene med en slik metode er store. Dyr som er smittet kan oppdages og tas ut tidlig. Dette er viktig for å forebygge smittespredning, sier Jarp.
To elger i Selbu
Funnet av den fryktede viltsykdommen skrantesyke (Chronic wasting disease) hos elg og villrein er bakgrunnen for en nasjonal overvåkning i høst. Hittil er sykdommen påvist hos to elgkyr i Selbu og tre villrein i Nordfjella i Sogn og Fjordane. Sykdommen er ikke funnet i Europa tidligere, men er utbredt i Nord-Amerika. Smitte til mennesker er ikke påvist.
Den nasjonale kartleggingen skjer i regi av Mattilsynet og Miljødirektoratet. Det tas hjerneprøver av omkring 15 000 elg, hjort, villrein, tamrein og oppdrettshjort for å undersøke hvor utbredt sykdommen er. Den er dødelig for hjortedyr.
Ukjent smittekilde
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) sier den nye metoden vil øke muligheten til å lokalisere dyr som er smittet i en tidlig fase.
- Min største uro er at vi ikke vet hvordan sykdommen har kommet hit. Da må vi også vite om den bare har rammet noen tilfeldige enkeltdyr, eller om større områder er smittet. En ny metode kan også være interessant for flere land som har behov for å overvåke dyresykdommer, sier Dale.
Statsråden viser til at påvisningen av skrantesyke i Norge følges tett av EU-kommisjonen.
- Jeg møtte nylig EUs kommissær for helse og mattrygghet. Kommisjonen har full tillit til det vi gjør for å overvåke utbredelsen, sier Dale.
Nytt tilfelle påvist i rein
-Trolig ikke kvitt sykdommen
Får inn flere hundre elghoder
I jakten på skrantesyke tas hjerneprøver av et stort antall elger hos Norsk institutt for naturforskning (Nina) i Trondheim.
Prøvene fra omkring fem hundre elger felt de åtte første dagene av jakta i Trøndelag, analyseres av Veterinærinstituttet i Oslo. Det var ingen positive prøvesvar før helga, opplyser forsker Christer Rolandsen, som samordner Ninas kartlegging. Oppdragsgivere er Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Nina tar prøver av elghoder levert inn av jaktlag i Trondheim, Malvik, Klæbu,. Selbu, Stjørdal, Meråker og Tydal. I laboratoriet ekspederes hodene etter samlebåndprinsippet.
- Det har vært veldig god oppslutning om kartleggingen fra jegerne. Alle er spente på om flere hjortedyr er smittet. Jeg vil ikke bli overrasket hvis det oppdages skrantesyke hos flere elger i en så stor kartlegging, sier Rolandsen.
Hjort testet i Trøndelag
I Trøndelag startet innsamlingen av hoder fra hjort i tolv kommuner da jakta startet 1. september. Nærmere seks hundre hjerneprøver er analysert. Sykdommen er ikke påvist i noen av prøvene. De fleste prøvene er fra hjort felt i Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal og Rennebu.
Veterinær Gunnar Hynne ved Mattilsynets avdeling for Trondheim og omland er ikke overrasket over at sykdommen til nå ikke er påvist hos hjort.
- Det er større mulighet for positive funn hos elg, spesielt i Selbu-området der smitte ble påvist hos to eldre elgkyr i vår. Men vi har et visst håp om at dette kan være en type skrantesyke som ikke er smittsom. Det kan skje endringer i hjernen hos eldre dyr som ikke skyldes smitte, sier Hynne.