Det er ikke først og fremst av økonomiske grunner at de kjøper brukte gjenstander på nettet, i bruktforretninger eller på loppemarked.
– For oss teller gjenbruk mest. Når vi skal ha noe nytt, spør vi oss om det kan skaffes brukt, sier Mari Bremnes Ese (34).
Grønn politikk
Sammen med ektemannen Lars Bremnes Ese (34) og barna Rinja (8) og Dage (4) bor de i enebolig på Rye på Byneset, 20 minutters kjøring fra Trondheim sentrum.
Der har de bodd i fem år. Huset på 140 m² fra 80-tallet er en påbygd hytte fra 1936. Skiltet med påskriften BRANOK ved inngangsdøren har de latt henge etter tidligere eier. Skiltet symboliserer at man ikke skal strebe etter at boligen må ha siste kjøkkenmote og møbeltrend.
Som leder i Framtiden i våre hender i Trondheim og andrekandidat til Miljøpartiet De Grønne innrømmer Mari at hun nok er mer opptatt av miljø og gjenbruk enn gjennomsnittet. Lars, som er nestleder ved rusbehandlingsstedet Tyrili Høvringen, synes det er spennende å gå i bruktforretninger. Det hender rett som det er at han finner ting av stor affeksjonsverdi til en billig penge.
– Brukte møbler kan ofte være av bedre kvalitet enn møbler du kjøper i en flatpakke på varehuset. Dessuten er det så kjedelig at alle hjem har samme møbler, mener Lars.
På lørdager kombinerer familien gjerne en tur på biblioteket med et besøk på Fretex. Det aller meste av klær, pyntegjenstander, leker og bøker er kjøpt i bruktbutikk. Møbler og kjøkkenmaskiner handles brukt på nettet. Og mye får de gratis av slekt, venner og naboer.
Kjøper også nytt
– De vet at vi satser på brukte ting, og da spør de om vi vil ha gjenstander de skal kvitte seg med. Ofte er alternativet at ting kastes, sier Mari.
– Men det hender at dere kjøper noe nytt?
– Så klart, den største sofaen har vi kjøpt nytt. Og av og til oppsøker jeg en klesforretning når det er noe spesielt jeg er ute etter.
Mari forteller at for noen oppleves det stigmatiserende å handle brukt. Men utviklingen med stadig mer kjøp og kast kan ikke fortsette uhemmet. Vi er nødt til å ta miljøet på alvor. Det innser stadig flere av oss. Nå er det trendy å satse på brukte ting.
De er stolte av huset sitt. Ungene kan bare ripe i gulvet uten at de bryr seg. Skal de en gang skifte kjøkken, blir det kjøpt på Finn.no. Mari og Lars har ikke regnet på hva de sparer ved å handle brukt. For dem er det blitt en livsstil. Brukte ting gjør hjemmet litt mer originalt.
Fretex øker salget
Fretex hadde i fjor ti prosent økning i salget i sine bruktforretninger, og er størst innen bruktomsetning i Norge.
– Det skjer en positiv utvikling innen brukthandel. Stadig flere leverer varer til oss, og de gjør seg flid med det de leverer, forteller Geir Arne Bals, produksjons- og driftssjef i Fretex Midt-Norge.
Han legger til at 90 prosent av klærne de får er vasket, og 20 prosent av alt de mottar har prislappen på. Det er blitt en trend å blande gammelt og nytt. Og verktøy er blitt veldig etterspurt.
Kaster mindre
De fire Fretex-butikkene i Trondheim hadde i fjor en omsetning på om lag 12 millioner kroner. Blant kundene er kvinner i flertall, og kundene er stort sett i alderen 30–50 år. –Vår største konkurrent er søppelbøtta, sier Bals.
Kommunikasjonssjef Tone Pettersen Olden i Trondheim Renholdsverk opplyser at i gjennomsnitt kastet hver innbygger i Trondheim i 2012 404 kg avfall, mot 389 kg i 2013. Foreløpige tall for 2014 viser 378 kg avfall.
– Vi håper og tror at økt gjenbrukstrend i samfunnet forklarer noe av nedgangen i avfallsmengden. Dette samsvarer med vår målsetting om høyere gjenbruksgrad og mindre avfall, sier hun.
