Tre fylker skal samle erfaringer med skogplanting på nye arealer som klimatiltak.

I Nord-Trøndelag samarbeider Fylkesmannen med seks kommuner der det er aktuelt å plante klimaskog.

- Vi har omkring 20 enkeltområder på lista, sier prosjektleder Trond Rian hos Fylkesmannen.

I løpet av prosjektperioden på tre år kan det bli plantet opp mot 3000 dekar klimaskog i fylket.

- Både i Steinkjer og Nærøy håper vi å komme i gang med planting til våren, sier Rian. I tillegg er Stjørdal, Lierne, Namsos og Verran med i samarbeidet.

Resultat av klimaforliket

Nord-Trøndelag deltar i klimaskogprosjektet sammen med Nordland og Rogaland. Det såkalte pilotfasen varer til 2018. Fylkene skal blant annet høste erfaringer med kriteriene for valg av områder som skal tilplantes og med klimaeffekten.

Prosjektet er en oppfølging av klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget i 2012, og ledes av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

- Skogplanting er et langsiktig klimatiltak, men det er ikke tvil om at det er effektivt, sier Rian.

Det er beregnet at opptaket av CO2 på tre dekar med klimaskog tilsvarer utslippet fra et bensin- eller dieselkjøretøy som kjører 16 000 kilometer i året.

- Klimaskog skal bare plantes på områder som ikke brukes til skogbruk i dag. Dette kan være gamle beiteområder eller andre arealer som er i ferd med å gro igjen med løvskog. Ved å plante til disse områdene med gran, økes opptaket av CO2 to-tre ganger, sier Rian.

Etter kriteriene skal det bare brukes norske treslag. Det kan ikke plantes klimaskog på områder som er viktig for naturmangfoldet og friluftslivet. Staten tar alle utgifter til etablering av denne typen skog, og ordningen gjelder hele fylket.

Store muligheter

Miljødirektoratet mener nyplanting kan bli et viktig klimatiltak, og at effektene er akseptable for naturmangfold og andre naturverdier.

- En utredningen vi gjorde sammen med Landbruksdirektoratet i 2013 konkluderte med at at det er mulig å finne arealer på en million dekar i løpet av de neste 20 år. Dette arealet vil binde ca. 1,4 millioner tonn CO2 årlig i 2100, sier avdelingsdirektør Audun Rosland i Miljødirektoratet.

- Selv om dette er langt mindre enn skogen tar opp i dag, vurderer vi skogplanting som et viktig enkelttiltak. Det ble også beskrevet å ha lave kostnader, sier han.

Blant forskere er det uenighet om den netto klimaeffekten. Den er svært vanskelig å beregne, sier seniorrådgiver Knut H. Alfsen i Cicero Senter for klimaforskning.

- Nyplanting øker opptaket av CO2, men andre faktorer trekker i motsatt retning. Når bakken plantes til med gran, vil en mindre del av lyset reflekteres tilbake til atmosfæren. Dette bidrar til økt oppvarming. Mye avhenger også hva som skjer med trevirket når skogen hogges om 70-80 år. Hvis trevirket brennes, slippes klimagassene ut i atmosfæren igjen, sier Alfsen.

Skeptiske organisasjoner

Opptaket av CO2 i norske skoger tilsvarer omkring 60 prosent av de nasjonale klimagassutslippene.

- Veksten i skogen er avtagende, og opptaket av klimagasser er på vei ned. Jeg er positiv til alt som bidrar, men treplanting må ikke fortrenge omleggingene samfunnet må gjøre for å fjerne utslippene, sier Alfsen.

Miljø- og friluftsorganisasjonene er fortsatt skeptiske til å bruke skogplanting på nye arealer som klimatiltak, sier rådgiver Sverre Lundemo i WWF-Norge.

- Hovedankepunktet er at tiltaket ikke gir en tydelig klimaeffekt. Et pilotprosjektet som strekker seg over bare tre år er også altfor kort tid til å gi svar, mener han.

Organisasjonene frykter også at tilplanting over store arealer skal øket tapet av naturmangfold.

- Det er nødvendig å gjøre gode undersøkelser av naturmangfoldet i de aktuelle områdene, men her er det mye som mangler. Tilplanting av brakklagte jordbruksområder kan også komme i konflikten med målet om økt selvberging, mener Lundemo.