Årets store veikonferanse i Norge åpner i Oslo tirsdag. Der legger arrangøren, Opplysningsrådet for Veitrafikken, frem en flunkende ny rapport med status for norske hovedveier, skriver Aftenposten.
Den forrige, fra 2008-2009, viste at Norge lå svært dårlig an sammenlignet med mange andre europeiske land.
Den nye viser at Norge har tapt terreng, til tross for et større trykk på vei- og jernbaneutbygging, og til tross for milliardsummene som pøses inn i norsk samferdsel.
Nest sist på listen over 17 europeiske land
Det er Rambøll som har sett på europeisk veikvalitet, ved å sammenligne gjennomsnittshastigheten på Europavei-strekningene i til sammen 17 land.
Rapporten viser at Norge har rykket forbi Albania, og at vi dermed ligger nest sist på listen. Det skyldes at gjennomsnittshastigheten i Albania har gått merkbart ned, siden 2008-2009.
I Norge ligger gjennomsnittshastigheten nå på 70,3 km/t - opp 3,9 km/t siden sist.
Portugal topper listen med 117,9 km/t - opp 20 km/t siden sist.
Tyskland er nummer to, med 114,2 km/t - opp 5,6 km/t siden sist.
Danmark er best av de nordiske landene på åttende plass, med 102,4 km/t i gjennomsnitt - opp 7,6 km/t siden sist.
Sverige er nummer ti med 99,8 km/t - opp 11 km/t siden sist.
Finland er nummer 14 med 89,4 km/t - opp 10,3 km/t siden sist.
Du kan studere hele listen nærmere i faktaboksen.
- Bryter med veiavtale Norge har inngått
- Trafikken suser forbi oss på et langt mer effektivt hovedveinett i nærmest alle sammenlignbare europeiske land, sier leder Øyvind Solberg Thorsen i OFV.
- Vi forbedrer oss betydelig saktere i Norge enn i høyst sammenlignbare land som Polen, Portugal, Irland, Finland og Sverige, sier han.
- Den lille bedringen skyldes bedre Europaveier, særlig E6 fra Svinesund til Hamar og E18 gjennom Vestfold. Men økningen samlet sett er påfallende liten. Vi makter fortsatt ikke å forbedre oss slik andre land gjør, sier Thorsen.
- Med en gjennomsnittlig hastighet på ca. 70 km/t på landets viktigste veinett, Europaveinettet, tilfredsstiller vi ikke dagens krav til effektivitet i transportsystemet. Vi oppfyller ikke AGR-kravene, en europeisk avtale om hvordan Europaveinettet skal være, sier han.
Avtalen har eksisteret siden 1950, Norge ble med i 1992.
Viktig årsak: Norske hovedveier veldig svingete
Ifølge Rambøll er avviket fra en rett linje på veinettet i Norge 55 prosent, mens det i Sverige og Finland er på ca. 15 prosent.
- Noe av årsaken til at vi ikke scorer høyere enn andre land i Europa er at vi ikke har satset nok på å bygge ut gode hovedkorridorer, sier Thorsen.
- Selv om enkelte strekninger i Norge nå har 110 km/t er det fortsatt mange steder der anbefalt fartsgrense er 60 km/t, og lavere, sier han.
Handler dette mye om europeisk råkjøring?
- Hvordan er målingene gjort?- Utgangspunktet er GPS-målinger gjort med systemene TomTom og Google i 2015.
- Sier ikke dette også mye om hvordan folk kjører i de ulike landene?
- Det kan vi ikke se helt bort fra, men det sier enda mer om at veistandarden er langt bedre i mange europeiske land enn her hjemme. Man har effektive veisystemer som både ivaretar sikkerhet og skaper et effektivt hovedveinett. Dette gjør at hastigheten også kan økes.
- Er det et mål i seg selv å øke gjennomsnittshastigheten, invitere til råkjøring?- Nei. Råkjøring er ikke et mål for noen i noe land. Det aller viktigste er å jobbe for å nå Nullvisjonen, og at antall ulykker går ned. Et bedre hovedveisystem er et viktig bidrag for å nå denne visjonen, og rapporten viser at man har veisystemer som i sin utforming gir gode og sikre veier.
- Da kan man også tillate høyere fartsgrenser på utvalgte strekninger, sier Thorsen.
- Samtidig med at hastigheten på Europaveinettet har økt siden 2009, har det i samme periode vært en kraftig reduksjon i antall ulykker både i Norge og Europa generelt. Det skyldes primært at de fleste Europaveiene er motorveier med separert trafikk, og at veiene har blitt bedre, sier Thorsen.