Paljettene glinser og hestehalene flagrer over dansegulvet på Marienborg. Jentene sparker høyt, hopper, går ned i spagaten og ruller rundt. Dramatiske bevegelser i stor fart. Når musikken stopper etter et minutt, er de andpustne og trenger en liten pause før neste runde.

For freestyle discojazz er en krevende idrett. I likhet med swing og sportsdans er freestyle disocjazz en konkurransegren. I Midt-Norge arrangeres det to-tre konkurranser i halvåret, i tillegg til konkurranser på Østlandet.

Basert på 70-tallets disko

Da gjelder det å være beredt, og det er det jentene i konkurransegruppa til Trondheim danseklubb trener konstant på. Det er den eneste danseklubben i byen som tilbyr denne dansegrenen.

– Det er en akrobatisk dansestil med mye hopp og sprett. Den er basert på diskostilen i England, og krever mye spenst, mykhet, intensitet og styrke, forklarer trener Benedikte Tingstad (22).

– Det sies at det er den størst voksende dansestilen i Norge, legger storesøster og medinstruktør Anniken (25) til.

Alt for dansen

De har tidligere vært utøvere, men er nå instruktører for gruppene ved Trondheim danseklubb. Det er lillesøster Cecilie Tingstad (18) som fører konkurransedansingen videre. Cecilie har skrevet leserinnlegget til Snakk ut om mangelen på artikler om dans i media.

– Hvorfor skrives det nesten bare om Rosenborg og Petter Northug, det er ikke alle som er interessert i fotball eller ski, sier hun.

Les innlegget: Vi vil ha dans i media!

For jentene i konkurransegruppa er dans livet.

– Jeg har en lidenskap for dans. Det er kjempeartig, og en fin måte å uttrykke seg på, forklarer Anna Mathilde Hellandsjø Espenes (14) som aldri har lyst til å slutte med freestyle discojazz.

Framhever samholdet

Josefine Langset Larsen (13) fikk lyst til å begynne å danse etter å ha lest om det i avisa, og har holdt på i tre-fire år. Ingrid Wammer-Pettersen (14) har dansa så lenge hun kan huske, og startet først på ballett.

– Man får mange venner, lærer nye ting og det er artig å være med på konkurranser, sier hun.

Selv om semesteret først er i gang for fullt neste uke og mandag 8. september for konkurransegruppa, har Tonje Vold (14) allerede deltatt i høstens første konkurranse. Forrige helg var hun med på landets eneste internasjonale konkurranse på Gol, og fikk førstepremie i begge klassene hun deltok i.

– Det er veldig artig, en fin sport og jeg har fått mange gode venner, forteller hun.

Cecilie har blitt inspirert av sine storesøster, og har dansa siden hun var to-tre år.

– Her har jeg vennene mine, og det er godt å komme på trening etter en skoledag. Dansinga er livet, konkluderer Cecilie.

Individuell dansing

Tre ganger i uka møtes jentene i dansestudioet for å øve grunntrinn, styrke, spenst og holdning. På konkurranse får deltakerne et minutt på å overbevise dommerne om at de er best i en gruppe med opptil 20 andre dansere.

– Da må du ha attitude og sterke bevegelser. Musikken er rask, så det er viktig å holde rytmen, forklarer instruktør Anniken.

Hver danser har sin egen dans, der de framhever det de er best på. Draktene er med på å understreke dansen. Tonje har fem ulike, de fleste har to. Draktene kjøper de helst brukt på nettet eller under konkurranser, for en ny drakt kan koste opp mot 10- og 15 000 kroner.

– På konkurranse er draktene en del av kroppen, da tenker man ikke over dem, forklarer Cecilie før hun på ny løper ut på gulvet for å danse.

Dansegrenen er basert på diskostilen fra 70-tallet, og danserne beskriver det som et skuespill der man tar på seg en maske før man går ut på scenen. Josefine har dansa i tre-fire år. Foto: Mari Vold
Freestyle discojazz krever stor grad av smidighet. Instruktør Benedikte Tingstad (t.h.) hjelper lillesøster Cecilie med en vanskelig positur, som ikke går helt etter planen. Foto: Mari Vold
Antrekket er en viktig del av freestyle discojazz, og på konkurranse blir danserne i tillegg sminket og stylet på håret for å virkelig stråle på dansegulvet. Anna og Tonje har alt under kontroll. Foto: Mari Vold
Akrobatiske ferdigheter og holdning er viktig i freestyle discojazz er en individuell danseform. På konkurranse har deltakerne kun et minutt på å overbevise dommerne om at de er best, og da gjelder det å gi alt. Cecilie øver på den saktere delen av dansen. Foto: Mari Vold