Adresseavisen skrev mandag at minoritetsjenter oppsøker lege for å få «ny» jomfruhinne. De ber om behandling for å stramme inn skjedeinngangen, slik at de kan være sikre på at de skal blø på bryllupsnatta.
- Jentene uttrykker en høy grad av angst. De spør om det er mulig å gjøre noe for at de skal blø, fortalte en lege til avisen, som har utført inngrep i Midt-Norge for å stramme jomfruhinnen.
En annen trend er at jentene drar til utlandet for å få sydd inn en «pute» med blod, som sikrer at de blør etter det første samleie.
- Jentene er redde
Ismail Salad Elmi, medlem av bystyret, oppvekstkomiteen og leder i Mangfoldsrådet, mener det er positivt at jentene oppsøker hjelp.
- Dette er unge muslimske jenter. De er ofte redde for at ikke alt er som det skal være før de skal gifte seg. De bor i et åpent samfunn, hvor det er mulig å få hjelp. Derfor mener jeg det er positivt at de oppsøker lege, istedenfor å sitte alene hjemme, sier han, og legger til:
- Hos legen kan de bli bedre kjent med kroppen sin. Stille spørsmål de lurer på.
Fikk du med deg denne? På oppdrag fra Justisdepartementet har Konfliktrådet meklet i 36 innvandrerfamilier fra Trøndelag
Ifølge Elmi er seksualitet et tema som er tabu i det muslimske miljøet.
- Det er derfor vanskelig for jentene å snakke med moren, slektningene eller venninnene om dette. Derfor er det bra de oppsøker helsesøster, primærlegen eller en spesialist. Der kan de få råd og veiledning, sier han.
- Ikke skrem jentene
At helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) nylig uttalte at jomfruhinnesjekk strider mot alt den norske helsetjenesten er og skal være, er politiker Ismail Salad Elmi uenig i.
- Det er tre grunner til at man drar til legen: Få diagnose, behandling, eller bekreftelse på at du er frisk. Disse jentene lurer på om alt er slik det skal være før bryllupet. De er modige som tør å ta opp spørsmål om eget kjønnsorgan. De kan også ha spørsmål fordi de er omskåret. Da må vi ikke skremme dem bort, sier han.
Her kan du lese om forskning på jomfruhinner: Mange har hevdet at troverdigheten av fysiske funn på blant annet jomfruhinner er svekket ved mistanke om seksuelle overgrep etter Bjugn-saken
På spørsmål om den nye trenden der jenter drar til hjemlandet for å få sydd inn en «pute» med blod, svarer Elmi at det ikke er bra.
- De kan ha fått en skade eller de har gjort en feil, slik at jomfrudommen er borte. Da må de få hjelp her, og det bra at de oppsøker lege. Avviser vi de, oppfordrer vi de samtidig til å dra til utlandet, sier han.
Tradisjon
Ap-politikeren forteller at de i det muslimske miljøet er opptatt av om en ung jente er jomfru eller ikke.
- Hvis begge to er unge, og skal etablere seg for første gang, er det å være jomfru positivt for begge, men spesielt for henne. Mange familier ønsker et bevis for at bruden var uberørt før bryllupet, sier Elmi.
- Hvorfor er det viktig å være jomfru?
- Det er en bekreftelse både for henne og foreldrene at hun er frisk, at hun har god kontakt med foreldre og slektninger, uten at noen menn har vært innblandet, sier han.
Blod er bevis på jomfru
Elmi forteller at når de unge gifter seg i afrikanske land, er det vanlig at bruden skal blø som et bevis på at hun er jomfru. Blør hun ikke, betyr det at hun allerede har mistet jomfrudommen.
- Ingen sier det med ord, men det er et krav i slike ekteskap, Det er kultur. Det betyr at hun er fersk og frisk.
Elmi forteller at det i det somaliske miljøet ofte er foreldrene som forhandler frem avtaler om ekteskap på vegne av barna. Det kan skje allerede når de er veldig unge.
- Det er på en måte en forlovelse. I Somalia er det greit å inngå ekteskap når jenta er 15 år.
På spørsmål om hva som er viktige egenskaper hos en gifteklar jente, sier Elmi:
- En far sier ofte at hans datter er pålitelig, tolerant, snill, unik, arbeidsom og kjærlig Det er fine ord fra en som verdsetter sin datter. Om en gutt sier man at han er ansvarsfull, sporty, snill og kjekk.
At gutten er jomfru er ikke like viktig.
- Men gutter lærer at de ikke må misbruke jenter. Da må de heller gifte seg, sier han.
