foto
I lavvoen: Inge Johnsen viser Nikolai, Hedda og Alper hvordan de kan koke blåskjell på bål i lavvoen. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN

Bjørn Michelsen er en av flere seniorer i kokkelauget som underviser sjetteklassinger i mat og helse når de besøker Lian restaurant for en «matnyttig skoledag».

Elevene skreller og steker. Med konsentrerte ansikter. Summingen på kjøkkenet er glad og engasjert.

– God mat er bygget på tillit

– Vi må bevare vår egen matkultur, sier Inge Johnsen. Gjennom selskapet «Liantunet» ønsker han å gjeninnføre stolthet av tradisjonene og å kunnskap om bruken av råvarene vi har tilgjengelig i Trøndelag. Avstanden mellom fiskere, bønder, natur og våre middagsfat har økt. I mellomrommet finner vi en stadig voksende matindustri.

– Vi har mistet matkunnskapen! Den har vi overlatt til en industri som utnytter vår uvitenhet. Jeg vil at vi skal ta tilbake kontrollen.

Ved fem stasjoner står tjue unger med kokkehatt og forkle. De lager mat fra grunnen, slik bestemor gjorde det. Og kanskje slik ungene våre vil gjøre det i fremtiden.

Mister sansen for ferdigmat

Fordi pendelen har begynt å svinge. Vi er i ferd med å miste sansen for frossenpizza og posesuppe. Undersøkelsen «Norsk spisefakta 2014» fra Ipsos MMI er tydelig. For over ti år siden mente over halvparten av oss at ferdigmat kunne være like sunn som annen mat. I dag sier kun 39 prosent at det stemmer.

– Det har vært en betydelig nedgang i konsumet av frossenpizza- og posemat, sier John Spilling i Ipsos MMI. Undersøkelsen kartlegger folks holdninger, matvaner og handlevaner. Den har vært utført annethvert år siden 1987. I 2003 spiste vi frossenpizza 20 ganger årlig, i fjor bare 13. 2005 kokte vi supper og gryte på pose 14 ganger i året, i fjor bare 10.

Smak og lær

På Liantunet kokes det suppe på bålet i lavvoen. I gryta ligger blåskjell fra Fosen og bader i eplejuice og løk. Nikolai, Hedda og Alper rynker på nesa og sperrer opp øynene, når Inge Johnsen viser hvordan skjellene lever og skal dø.

– Noe av det første vi gjør, er å fokusere på sanser. Smak, oppfordrer kokken.

– Litt som sjø. Ikke så verst, sier Nikolai. Alper mener det minner om sopp, og Hedda gir en skeptisk grimase til svar.

Etter to timer med matlaging skal alle rettene settes på buffeten og presenteres, før elevene setter seg og deler måltidet. Sjetteklassingene som deltar på «matnyttig skoledag» kommer til Lian to ganger. Målet er å gi ungene kunnskaper og sunne holdninger til mat gjennom det å lage og å smake. Foreløpig er det sju skoler i Trondheim som deltar, men Liantunet ønsker å ekspandere, i og utenfor kommunen.

Vi forandre innenfra

– Forbrukeren og produsenten må få øye på hverandre igjen, sier Inge Johnsen. Han brenner for det kortreiste, men også det gjennomsiktige. Vi skal vite hva som er i de produktene vi kjøper og vi skal vite hvordan vi selv kan benytte oss av råvaren.

Liantunet samarbeider med større aktører som Rema 1000, Bama, Salmar og Norsk kylling. Representanter for en matindustri som Johnsen mener må bli sunnere, nærere og ærligere.

– Målet er å få lokal mat på hvermannsens fat. Innkjøp i gråpapirpose på Bondens marked er vel og bra, men det kan også bli en jåleting for de få. Skal endringer i matkulturen virkelig monne, må vi også jobbe sammen med store aktører. Vi har funnet partnere som deler vår forståelse av at vi trenger renere, tryggere og mer lokal mat, og som ønsker å jobbe sammen med oss for å nå dette målet.

I høst har han skrevet oppskriftshefte for Rema 1000 og påvirket til innkjøp og merking av lokale råvarer, som «Røroskjøtt».

– Når Norsk kylling har en målsetting om å bli best på dyrevelferd, vil jeg være med på den reisen. Jeg vil ikke kjempe mot oppdrettsnæringa, men endre kulturen.

Inge Johnsen er praktiker og opptatt av det som fungerer. At maten faktisk er lokal, er viktigere enn om den kommer i en jålete gråpapirpose.

foto
Kø ved vasken: Simen skyller bakkene, Sander og Samet venter på håndvask og Mathilde skal måle opp vann. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN
foto
Glad laks: Simen har laget mye mat med pappaen sin, men fremtidsutsikten er å bli professor fremfor kokk. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN