Byggingen starter i april, i området mellom Sjøgangen og Miljødirektoratet. Det 18 000 kvadratmeter store bygningen vil stikke 40 meter i været på det høyeste.

- Powerhouse er altfor høyt og altfor stort til å stå på en så viktig tomt i byen. I byplansammenheng er dette et ekstremt egenrådig bygg. Det er svært høyt, massivt, mørkt og har en veldig lang fasade, sier byantikvar Mette Bye.

Les også hva fem på gata mener om planene.

Byantikvaren mener at Powerhouse heller ikke forholder seg ikke til noe annet bygg i området – på samme måte som Clarion-hotellet.

- Planen var at Rockheim skulle være et landemerke. Men etter Rockheim kommer bygg etter bygg som ikke forholder seg til omgivelsene. Powerhouse gjør på ingen måte det, sier Bye. At internasjonalt anerkjente Snøhetta står for den arkitektoniske utformingen, er ikke nok til å få byantikvaren mildere stemt.

- Dette er en pionerbygg som produserer mer energi enn det forbruker. Noen mener det kan bli en attraksjon i seg selv. Bør det ikke synes?

Les også: Kunsten å bygge en by

- I denne saken er det gode det bestes fiende. Alle bygg bør ha en ambisjon om å være plusshus. Dersom høyde langt over reguleringsbestemmelsene er nødvendig for å benytte dette energiprinsippet, er utgangspunktet feil. Skyggelegging av nabobygg og offentlige arealer trekker miljøgevinsten ned i en større sammenheng.

Hadde man ikke hatt miljøaspektet å vise til, har jeg vanskelig for å tro at man ville fått lov til å bygge slik. Men hvis det må bygges så stort for å utnytte solenergien, ville det vært bedre å finne en annen tomt.

foto
Ny skyline: Powerhouse på Brattøra. Foto: snøhetta

Brattøra spriker

Bye mener det ikke er relevant å sammenligne utbyggingen på Brattøra med det kjente Barcode-prosjektet ved sjøkanten i Oslo.

Les også: Plusshus som den nye oljen

Les også: Monsterhall? Hva med Powertrollet?

- Barcode ble bygd ut etter en idé. Bygg av ulik bredde, tett sammen, som en strekkode. Selv om byggene er ulike, forholder de seg til hverandre. Det kan diskuteres hvor vellykket prosjektet ble, men det er i alle fall et samspill der. Det finnes overhodet ikke på Brattøra, der står byggene hver for seg og tar oppmerksomhet.

- Hvorfor er det blitt slik?

- Det var en intensjon om en plan for hvordan byen skulle forholde seg til fjorden. Men uten en klar plan på plass, kunne sterke interesser gjøre at byggene kom likevel. For Powerhouse var miljøargumentet til god hjelp. Resultatet er enkeltbygg som ikke forholder seg til hverandre. Både Clarion-hotellet og Powerhouse har for store dimensjoner der de ligger. At Powerhouse ligger i siktlinjen mot fjorden fra Søndre gate, er også problematisk, og et brudd med tidligere forutsetninger. Trondheim er i ferd med å få en helt annen skyline, et annet bybilde.

Les også: Rekordstøtte til 43 meter høyt signalbygg på Brattøra

- Må det ikke bli slik når byen vokser og det er et politisk mål om å fortette?

- Trondheim utvikler seg, og det er positivt. Fortetting og aktivitet i byen er bra. Brattøra er fin avlastning for Midtbyen. Som kommunikasjonsknutepunkt er det et riktig sted å tenke byutvikling. Men utbyggingen bør skje etter en plan, som utbyggerne forholder seg til. På Nyhavna starter vi i riktig ende. Først en kommunedelplan som skal debatteres ordentlig før den fastsettes. Så må utbyggerne forholde seg til planen.

Stasjonssenteret kan justeres

Når det gjelder den andre kommende kjempeutbyggingen på Brattøra, Trondheim stasjonssenter, er Bye mer optimistisk. Ved en justering av høyden kan det «bearbeides til å bli akseptabelt» før man setter i gang med å bygge, mener hun.

Les også: Om byutvikling og Brattørkaia

- Mange bygg har fått stemplet tabbe, mens ettertiden kanskje har vurdert det annerledes. Hvor uheldig mener du Powerhouse er?

- Jeg tror ikke vi forstår det før det står der.

- Form må følge miljøperspektiv

Snøhetta-gründer Kjetil Trædal Thorsen sier han har forståelse for at brygget virker fremmed:

- Men at noe er fremmed, er ikke et argument for å droppe det. Dette er et presist og nøyaktig planlagt hus for å få til et CO₂-negativt fotavtrykk. Av og til må form følge miljøperspektiv, og kanskje ikke stå så mye i kontekst med resten av området. Hvis vi mener noe med de nye klimamålene, må vi innse at nye forhold trekkes frem. Så får vi vurdere hva som er viktigst: Konteksten eller at det er miljøvennlig, sier Trædal Thorsen.

foto
Ulike hensyn: Av og til må form følge miljøperspektiv, og kanskje ikke stå så mye i kontekst med resten av området, mener Snøhettas Kjetil Trædal Thorsen. Foto: scanpix

- Byantikvaren tror ikke man ville fått lov til å bygge slik uten å ha miljøaspektet å vise til. Du virker litt enig i det?

- Dette er valg som vi står overfor i dagens samfunn: Hvis man tar miljøperspektivet på alvor, er det mange estetiske oppfatninger som kanskje vil stå for fall. Det må vi ta inn over oss, sier Trædal Thorsen.

Les bakgrunn: Klart for Powerhouse på Brattøra

40 meter bare i en spiss

- Men må dere bygge 40 meter høyt av miljøhensyn?

- Det har med størrelsen på skråtaket å gjøre, et skråtak som vendt mot solinnfall for solcellene. 40 meter er bare opp mot en spiss. Og så er det et annet aspekt: Dagslysforhold inne i bygget, som kommer fra det store, sylindriske hullet.

- En Adresseavisen-leser ønsker alt som kan dekke til «Trondheims tristeste bygg: Clarion Hotel» velkommen. Enig?

- Det kan jeg ikke kommentere, sier Trædal Thorsen.

Det er Space Group Arkitekter som står bak det meget omdiskuterte hotellet kalt «Gulltanna» på Brattøra.

Les også: Bygningsråd mot bedre vitende