En utskjelt bataljon

Det er vindstille på Mauken i Indre Troms. 20 soldater står like stille og venter på ordre, skriver Aftenposten.

– Klar. Ild!

Skuddene hagler fra tyske maskinpistoler.

Også i februar var det full fyr her i Stridstrenbataljonen i Nord-Norge. Ikke fra skytevåpen eller en ytre fiende. Men fra det som er blitt kalt en indre fiende av forsvarssjefen.

Den kryptiske beskjeden

Full av forventninger tok Anita Rygland (19) på seg den grønne militæruniformen for første gang. Hun ville ha en pause fra skolen.

Hun dro i førstegangstjeneste på Bardufoss i august. Rekruttperioden testet grensene, akkurat som hun hadde håpet på.

Hun bor fortsatt på seksmannsrom. Sammen med Stina fra Bryne, Ida fra Gjøvik, Erling og Peter fra Bergen og Erik fra Orkanger. Tre jenter og tre gutter.

De sover sammen, spiser sammen, lager tellekanter sammen, tar romvasken sammen og presser grensene sammen.

For noen måneder siden kom en kryptisk beskjed fra leirens ledelse: Det skulle komme en stor mediesak om bataljonen.

Den skulle vise seg å sjokkere langt forbi leiren på Bardufoss.

Granaten fra NRK

Hele bataljonen var samlet da NRK-saken ble publisert. Ledelsen ville møte informasjonsbehovet de visste vil komme fra menige og ansatte i leiren.

I saken som rystet mange, fortalte Silje Falmår om flere tilfeller av mobbing, seksuell trakassering og overgrep da hun tjenestegjorde i Stridstrenbataljonen i 2021 og 2022.

Nyheten slo ned som en granat i norske militærleirer. Ikke minst blant unge mennesker i førstegangstjeneste.

– Da saken ble publisert, ble det en ganske amper stemning, sier Anita Rygland.

– Det er fryktelig synd at noen har hatt en slik opplevelse av tjenesten her oppe.

En intern gransking konkluderer nå med at Forsvaret ved to tilfeller ikke fulgte opp omsorgsplikten de hadde overfor Falmår som soldat og varsler:

• Hun ble plassert på rom med kun én mannlig vernepliktig. Gitt hennes situasjon skulle det ikke skjedd.

• Det var manglende oppfølging etter at hun varslet om en voldtekt.

Aftenposten har kun sett rapportens konklusjon. Den slår fast at det utenom dette ikke var brudd på Forsvarets egne retningslinjer eller loven.

Men det var denne saken. Det skulle komme mer.

• NRK avdekket flere hendelser andre steder i Forsvaret.

• Den systematiske svikten var dessuten allerede bekreftet av konsulentselskapet PWC. De konkluderte i november med at Forsvarets håndtering av varslingssaker er for svakt og uoversiktlig.

• Aftenposten kunne i mars også avsløre at nestsjefen i Forsvaret har fått en rekke varsler på grunn av sin lederstil.

Unge mennesker i førstegangstjenesten stilte seg kanskje noen spørsmål:

Hva er det som skjer med Forsvaret? Er det ikke trygt her? Kan ikke gutter og jenter bo på samme rom? Kan jeg stole på befalet mitt?

– Det var tungt å gå med den patchen, ta på seg uniformen.

Menig Erik Welde peker på yttersiden av høyre overarm. Der er Stridstrenbataljonens symbol festet med borrelås: En bevæpnet arm som slår ring om en bukett med korn og spyd.

– Det er yrkesstoltheten. At jeg skal representere en bataljon der det har skjedd sånne ting, er kjipt, sier han.

Rundt 140 unge voksne kommer til Stridstrenbataljonen hvert halvår. Mange kommer rett fra videregående skole.

Hva har denne saken gjort med en hel bataljon? Det er ingen tvil om at Silje-sjokket har gjort noe med livet i Rusta leir.

Forsvarsleder: – De må kle av seg russedressen

De menige forteller om hvordan de er blitt involvert i den nye hverdagen:

• Flere kurs om grensesetting, akseptabel adferd og språkbruk. Særlig i løpet av rekruttperioden.

• Lagsamtalen «Ikke i mitt lag» gjennomføres etter og under store øvelser, samt etter behov. Her skal man gi positive og konstruktive tilbakemeldinger på hvordan laget fungerer, både faglig og sosialt.

• Romsamtaler på eget initiativ.

• Tillitsvalgtsordningen skal være et lavterskeltilbud som kan benyttes av de menige dersom de ønsker noen å snakke med.

Soldatene kommer fra hele landet og har ulik bakgrunn. Men de har noen ting felles: De har opphav fra den digitale verden, populærkulturen og ungdomslivet.

Og akkurat dette vil Forsvaret jobbe med:

Identifisere og fjerne uønskede kulturelle elementer fra ungdomslivet.

– De må kle av seg russedressen og ta på seg uniformen. Og det må det bety noe, sier hovedverneombud i Forsvaret Thomas Norman Hansen.

Dette kjenner ikke soldatene på seksmannsrommet seg igjen i. De mener at uønskede holdninger ble satt på prøve allerede i rekrutten. Og at russedressen fort blir pakket bort av det de møter der.

Betyr dette at det bare er soldatene som er problemet her? Hva med dem som har flere stjerner og striper på uniformen?

«Shit, er det noe jeg har glemt?»

Silje-saken har også satt følelsene i sving lenger opp i systemet.

Tristhet og skuffelse. Slik beskriver Victor Johnsen det. Han har vært hovedverneombud i Stridstrenbataljonen siden 2020.

– Du begynner å granske bak i hodet ditt, bak i tid: «Shit, er det noe jeg har glemt, eller har alt dette skjedd?». Det blir en følelsesbombe som bare sprekker.

Både han og troppssjef Linus Kristoffer Størbu mener ting har endret seg nå.

De mener det er blitt større åpenhet.

– Saken kan sånn sett ha bidratt til noe bra. Alle har fått testet seg. Folk har gransket og gått i seg selv, sier Johnsen.

Fikk sju varsler på pulten

Bataljonssjef Nina-Sofie Berg fikk sju varslingssaker på pulten i 2021. I 2022 hadde hun én sak. Så langt i 2023 er tallet én.

Hun kaller det en drastisk nedgang. 44 prosent av de menige som kom inn i bataljonen i august, har søkt seg til nye jobber i Forsvaret. Tallene er stabile over tid. Og det mener sjefen er en indikator på trivsel.

– Både generelt, men forsterket i lys av NRK-saken, føler folk her at dette ikke representerer oss. Vi har virkelig lyst til å bidra til at det ikke blir et ettermæle som står der. Jeg har opplevd et oppriktig ønske om å ta vare på hverandre og vise tilliten verdig, sier Berg.

Og snart kommer Forsvarets plan som skal løse problemene.

I jobben med denne planen er det blitt diskutert om jenter og gutter ikke kan bo på samme rom.

Det spørsmålet mener soldatene i Rusta leir å ha svaret på allerede.

Vil ha rom med gutter og jenter

Det er kveld på kasernen. Uniformene er erstattet med vanlige klær.

På døren henger en plakat. Den minner oss om alvoret som har hengt over bataljonen de siste månedene:

«Respekt, snill, inkluderende».

Det er tre kjerneverdier alle i troppen er blitt enige om å etterstrebe.

Det har vært noen uenigheter.

Men de handler om vaskerutiner og hva slags støynivå man kan tillate ivrige bergensere.

For å blande jenter og gutter på rommet, syns de er fint. Selv om det var uvant i starten.

– Det hadde kanskje vært ubehagelig å være den eneste jenta i starten, hvis du ikke kjente noen fra før, sier Stina Rønningen.

– Jeg tror man lærer bedre å samarbeide og forstå hverandre når man er på blandede rom, sier Anita Rygland.

I en reell krigssituasjon, som de tross alt øver på å mestre, vil man ikke skille mellom kjønnene.

– Da må vi klare å respektere hverandre i tjeneste og på rom, uansett om det er dame eller mann, sier Erik Welde.

Nå har Forsvaret uansett bestemt at det ikke skal være færre enn to av samme kjønn boende på samme rom.

Føler du deg trygg i Forsvaret?