Derfor er 17 forskere håndplukket til å elitedyrkes i «Stjerneprogrammet».
– De er unge, og har spesielle forutsetninger for å lykkes. Flere av dem er allerede professorer. Noen av dem har allerede vunnet prestisjefylte priser, og alle er godt i gang med sin internasjonale karriere, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.
Stjerneforskerne skal settes i stand til å kapre edelt metall, heder og ære i det internasjonale forskermiljøet, fortrinnsvis i form av flere stipender fra European Research Council (ERC). Veien dit tråkkes ved hjelp av internasjonale mentorer, opphold ved ledende institusjoner i utlandet, samlinger, bedre tid til forskning, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling.
– Norge, og særlig NTNU, har ikke tradisjon for å hevde seg i ERC, det vil vi forandre på, sier Bovim.
Per dags dato har åtte forskere ved NTNU mottatt stipender fra ERC, hvorpå to av forskerne fikk tilbud om enda bedre vilkår i USA. NTNU har satt seg mål om å doble antallet ERC-stipendiater gjennom stjerneprogrammet.
Ingen andre universitet i landet har et slikt program. Rektor Bovim mener at hvis NTNU skal overleve må de ha forskere som leverer grunnleggende forskning i verdenstoppen.
– Tradisjonelt så har ikke norske universitet tilrettelagt og forberedt forskerne godt nok på konkurransesituasjoner, sier Bovim.
Samarbeidet med Olympiatoppen er særdeles uvanlig, ifølge Bovim. NTNU og Olympiatoppen har sammen Den Norske Opera & Ballett, samt en privat aktør, opprettet en prestasjonsgruppe som skal inspirere hverandre til bedre resultater.
– Alle utøvere, forskere, dansere og lignende er prestasjonspersoner, men med ulikt tankesett. Vi ønsker at de skal påvirke hverandre, sier Bovim.
Det første møtet
Onsdag kveld møttes de 17 stjernene for første gang under et seminar på Brattøra. På programmet sto strategisk karrierebygging og presentasjon av forskerne.
– Dette er et unikt prosjekt i norsk sammenheng, og jeg er veldig glad for å være en del av stjernelaget, sier professor Terje Lohndal.
Lohndal jobber ved Humanistisk fakultet, innen fagområdet engelsk lingvistikk. Lohndal prøver å finne grunnsteinene i språket og hvordan språket er bygd opp. Adresseavisen har tidligere i vår skrevet om Lohndal som landets yngste professor i en alder av 28 år. Han er også tidenes yngste mottaker av Nils Klim-prisen, og har blitt omtalt som både lingvistikkens Mozart og lingvistikkens Magnus Carlsen.
En annen lysende stjerne på NTNU-himmelen er Ingvild Bjellmo Johnsen. Hun er forsker ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, og forsker på molekylære interaksjoner mellom virus og deres verter.
– Denne muligheten er ikke alle forskere forunt. Det følger med et prestasjonspress, og det er stort sett positivt. Forskere blir motiverte av å bli sett, sier Johnsen.
–Lite skepsis
De 17 forskerne er plukket ut først og fremst etter tidligere prestasjoner, deretter fikk hvert fakultet muligheten til å nominere ytterligere én forsker. På tross av programmets uvanlige natur, er ikke rektor Gunnar Bovim redd for misunnelse blant andre forskere, men utelukker det ikke.
– Vi opplever stor tilslutning fra fakultetene, og lite skepsis, sier han.
