Trondheim og prosjektet Smart City ønsker å være europeiske spydspisser for hvordan energibruk og andre klimautslipp skal kuttes. Hvis EU sier ja til søknaden, kan flere tusen beboere og arbeidstagere på ulikt vis bli involvert for å teste løsninger knyttet til energibruk og transport.

LES OGSÅ:  De vil skjerpe Norges klimamål

Fire steder

Det er fire avgrensede områder i Trondheim som vil bli involvert i prosjektet: Det er sju kontorbygg på Sluppen som eies av Kjeldsberg, noen av universitetsbyggene på Gløshaugen, tre kontorbygg som eies av den statlige eiendomsaktøren Entra på Brattøra og en boligblokk på Tempe.

foto
Brattøra: Powerhouse og to andre av Entras bygg på Brattøra er med i Trondheims søknad til EU om å bli en smart city.

Boligblokken sør for Trondheim er fire etasjer høy, har 54 ett- og toromsleiligheter med om lag 80 beboere. Blokken eies av det private eiendomsselskapet Frost Eiendom AS, som eier en rekke utleieleiligheter. Hvis EU sier ja, og forsøkene går som planlagt, vil erfaringene med energibruk i boligblokken på Tempe bli brukt også andre steder i Europa.

LES OGSÅ:  Disse skal leie kontorplass i Powerhouse på Brattøra

- Vi gleder oss

- Vi gleder oss til å være med på dette. Som eiendomsaktør har vi mange ganger lurt på hvordan vi kan bidra i det grønne skiftet. Så fikk vi en henvendelse fra Smart City, og nå har vi plutselig fått en god mulighet, sier Rune Pedersen, prosjektleder i Frost Eiendom.

I boligblokken skal det testes måter å spare energi på. Frost, som eier boligene, kan også bli involvert i et forsøk der strømkunder får anledning til å kjøpe og selge energi. I dag kreves tillatelse fra myndighetene for å handle elektrisk kraft. Hvis strømkunder selv kan kjøpe og selge, kan det føre til mindre behov for dyre investeringer for å ruste opp strømforsyning.

- Tanken er å få ned effekttoppene, men vi har ingen planer om å legge begrensninger på leietagernes strømforbruk. Vi håper beboerne får nytte av dette i form av lavere strømregning. For øvrig ønsker vi at våre leietagere vil merke så lite som mulig til dette prosjektet, sier Pedersen.

LES OGSÅ: - Verden har opp øynene for karbonfangst

Idealisme og penger

Sjefen i Frost Eiendom sier at deres deltagelse dels er idealistisk motivert og dels er de med for å kunne spare penger.

- Vi har et engasjement for klimaet. Vi håper samtidig at dette kan bli starten på noe som vi kan bruke i våre andre eiendommer, slik at vi kan redusere utgiftene til energi, sier Rune Pedersen.

Etter en lang karriere i næringslivet, har styrelederen i Frost-selskapene, Per Frost (72), blitt aktiv i Miljøpartiet de grønne i Malvik. Per Frost er bror av tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Siri Frost Sterri (73).

LES OGSÅ: Frost er involvert i boligprosjekt på Sorgenfri

Sju byer

NTNU, Trondheim kommune og en rekke private og offentlig eide bedrifter samarbeider om søknaden der Trondheim for tredje gang søker EU om økonomisk støtte for å bli en såkalt smart city. Søknaden er på 20 millioner euro, som tilsvarer 192 millioner kroner. Trondheim samarbeider med seks andre europeiske byer om søknaden. Trondheim og irske Limerick er ment å være hovedbyene i klimaprosjektet. De andre byene, som har mindre roller i prosjektet, er Alba Iulia i Romania, Pisek i Tsjekkia, Voru i Estland, Smolyan i Bulgaria og Sestao i Spania.

foto
NTNU-professor Annemie Wyckmans er prosjektleder for Trondheim smart city.

Trondheim er større enn de andre byene i samarbeidet. Ifølge prosjektleder Annemie Wyckmans er det få byer i Europa som er bedre egnet enn Trondheim til å teste ut nye klimaløsninger, med kunnskapsmiljø, næringsliv og offentlig virksomhet som trekker i samme retning. Wyckmans er professor i arkitektur ved NTNU.

LES OGSÅ: EU bestiller ny klimastrategi

Energi og mobilitet

I søknaden til EU er det blinket ut to områder der energibruk og andre klimaløsninger skal testes ut i praksis. Det ene handler om energi og det andre om persontransport i byer. På Sluppen og Brattøra vil arbeidstagere og alle andre få tilgang til å leie elbiler og elsykler. På Kjeldsbergs næringsområde på Sluppen er det allerede en ordning for leie av elsykler.

- Det vil også bli gitt informasjon om andre måter å reise på. I bunn for dette ligger en erkjennelse av at i fremtiden vil færre eie bil. Det vil bli vanlig å leie bil når man har bruk for det, sier Annemie Wyckmans.

LES OGSÅ: Austmann Bryggeri flyttter til Sluppen

Når mange skal lade samtidig

Flere energiselskap er med i smart city-samarbeidet. De ser i praksis hvordan energi og elbiler henger sammen. Bård Olav Uthus, nettdirektør i Trønderenergi, sier at de kan spare store kostnader hvis samfunnet finner ut hvordan strøm kan brukes på en smartere måte.

- Nettet sprenges hvis alle kjøper elbiler. I dag har vi en utfordring når mange elbiler skal lade batteriene i det samme området, på samme tidspunkt. Vi håper at prosjektet kan gi oss svar på hva som er lurt å gjøre, slik at vi slipper store investeringer for å ruste opp strømnettet, sier Uthus.

Flytter energi

Harald Bjørlykke, prosjektdirektør i R. Kjeldsberg AS, sier at eiendomsselskapet ønsker å optimalisere energibruken for kontorbyggene de eier på Sluppen.

foto
Sluppen: Prosjektleder Annemie Wyckmans og Kjeldsbergs Harald Bjørlykke håper Trondheim vil bli europeisk smart city. Kjeldsbergs eiendommer på Sluppen blir testområde for smartere bruk av energi og transporttjenester.

- Det innebærer at vi flytter energioverskudd i et bygg som for eksempel har kjølelager eller solcellepanel, til nabobygg som har behov for energi. Powel utvikler avanserte dataprogrammer som styrer energioverskudd og energilagring sammen med strøm eller fjernvarme, sier Bjørlykke.

LES OGSÅ: Kjeldsberg står bak nyskapingsfabrikk for fysiske dingser

- Kjedelig å vente

foto
Smartinger: En rekke bedrifter og virksomheter er involvert i arbeidet med smart city. Fra venstre (bak kaffekoppen) Morten Fossum i Statkraft, Bård Olav Uthus, nettdirektør i Trønderenergi, Morten Wolden, rådmann i Trondheim, og Harald Bjørlykke, prosjektdirektør i Kjeldsberg.

Rådmann Morten Wolden i Trondheim har store forventninger til søknaden og prosjektet.

- Poenget er å skape ny kunnskap i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Brattøra og Sluppen er valgt ut fordi det på disse stedene om ikke lang tid (i løpet av 2021) vil bli produsert mer strøm, enn det som brukes, sier Wolden.

Entras Powerhouse vil bli en strømfabrikk på Brattøra, mens Kjeldsberg planlegger en tilsvarende utbygging av solenergi på Sluppen.

- Hadde det ikke vært mer bekvemt for Trondheim kommune å lene seg bakover og vente til andre finner disse løsningene?

- Det er kjedelig å sitte og vente, konstaterer Morten Wolden.

Svar 5. september

Forutsatt at Trondheims gruppe får ja fra EU-kommisjonen, skal løsningene som skal prøves ut på Sluppen, Tempe, Gløshaugen og Brattøra, etter hvert rulles ut til resten av Trondheim, og senere også i det øvrige Norge og Europa.

Tidligere er Stavanger plukket ut som smart city. Bortsett fra Trondheim, er det ingen andre norske byer som i 2018 søker om smart city-støtte. Trondheim, Limerick og de fem andre byene i Trondheims lag konkurrerer med ti andre grupper av europeiske byer. To av gruppene vil bli plukket ut som vinnere. Prosjektet skal gå over fem år. EU-kommisjonen skal kunngjøre beslutningen senest 5. september.

Disse bedriftene med tilknytning til Trøndelag er med i prosjektet: Trønderenergi, Statkraft Varme, Powel, NHP Eiendom, Four C, R. Kjeldsberg, Frost Eiendom, Entra Eiendom, Avis Budget Group, ABB, og AtB.