Nøttestad døde 28. september, 68 år gammel.

– Han ble rammet av akutt sykdom med et raskt og fatalt forløp, sier kollega og venn Michael Setsaas.

Jim Aage Nøttestad var spesialist i klinisk psykologi. Han var seniorforsker ved St. Olavs Hospital, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved avdeling Brøset, og førsteamanuensis II ved Psykologisk institutt, NTNU.

«En av de dyktigste»

Nøttestad ble født i Hamar i 1948. Han ble utdannet Cand. Psychol ved universitet i Oslo i 1976 og fra 1992 jobbet han innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri ved Regional sikkerhetsavdeling Brøset. Før det jobbet han innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede på blant annet Emma Hjorths Hjem, Halsetheimen i Klæbu og Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Ved Brøset begynte han som psykolog på den Regionale sikkerhetsavdelingen før han senere viet mesteparten av sitt virke som forsker, underviser og som rettspsykiatrisk sakkyndig.

«Jim Aage hadde særlig stor kompetanse, interesse og omsorg på forskning og behandling av de svakeste og sykeste blant oss. Hans faglige engasjementet var stort og han var en betydelig fagperson både nasjonalt og internasjonalt med nærmere hundre vitenskapelige publikasjoner», skriver kollegene i et minneord.

«Nøttestad var en av de dyktigste og hyggeligste rettssakkyndige vi har møtt», skriver advokatene Anniken Mellegaard Douglass og Christian Wiig i sitt minneord.

Overgriperne har lite til felles

Nøttestad arbeidet mye med pedofile seksualforbrytere.

– Jeg har møtt pedofile leger, ingeniører og håndverkere. Tilsynelatende vanlige menn med kone og barn som opererer i all hemmelighet på nettet. Noen får seksuell tenning av alt fra små barn til prepubertale, mens de aller fleste også har seksuell omgang med andre voksne, sa han til Adresseavisen juni 2015.

– Overgriperne har egentlig lite felles. Hvis vi skal si at de har noe felles, så er det den avvikende seksuelle preferansen. Interessen kan stimuleres ved at man ser bilder av barn i seksualiserte situasjoner, dessverre, sa Nøttestad til Bergens Tidende i mars i år.

I det samme intervjuet forklarte også Nøttestad hvordan overgriperne behandles:

- Vi driver ikke med kurativ behandling, der målet er å helbrede, men vi konsentrerer oss om å jobbe med risikoreduserende tiltak, slik at overgriperen får innsikt og forståelse over når risikoen er stor for at han skal begå overgrep. Det blir som med en alkoholiker, han bør ikke gå inn på en bar. Og en pedofil kan ikke arbeide i en barnehage, sa Nøttestad til BT.

foto
Rettspsykiater Michael Setsaas beskriver Jim Aage Nøttestad som en usedvanlig dyktig, seriøs og ansvarsfull psykolog. Nøttestad døde 28. september, 68 år gammel.

– Samvirkende faktorer

I en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i fjor tok Nøttestad utgangspunkt i en studie av innsatte i norske fengsler. Halvparten av dem som var sedelighetsdømte var over 45 år, og over halvparten hadde foreldreansvar, viste studien. Ifølge Nøttestad var det ikke mange med kompetanse på området som tror at pedofile er født sånn.

– Det er mange samvirkende faktorer til hvorfor noen utvikler seg til å bli pedofile. Vi har blant annet metning, der man ser det samme pornografiske materialet om og om igjen helt til man ikke får den samme tenningen lenger. Deretter må man se drøyere ting, før det eskalerer og eskalerer til man når det ekstreme. Samtidig kan man være pedofil, uten at man utagerer det. Det er personlighet og kontroll over egne seksuelle drifter som er vesentlig, sa Nøttestad til Adresseavisen.

foto
Møte om rettspsykiatri i regi av Trondheim journalistlag i 2012. Fra høyre Jim Aage Nøttestad, direktør for Domstoladministrasjonen Tor Langbach og psykiater Michael Setsaas. Foto: Terje Visnes

Omgjengelig og behagelig person

Rettspsykiater Michael Setsaas kjente Nøttestad godt og hadde dessuten mye faglig samarbeid. Setsaas beskriver ham som en usedvanlig dyktig, seriøs og ansvarsfull psykolog, som har vært svært dedikert i sitt arbeid.

– De siste årene jobbet han mye med sedelighetsforbrytelser og seksuelle avvikstilstander. Vi hadde en del rettspsykiatrisk sakkyndigsamarbeid, og jeg fikk gang på gang erfare hans soliditet i den sammenhengen.

Setsaas beskriver ham også som en svært omgjengelig og behagelig person å være sammen med.

– Han etterlater seg et stort tomrom for de av oss som hadde glede av kjenne ham og samarbeide med ham. Og dette er ikke bare festtaler, det mener jeg oppriktig. Det er fryktelig trist, sier Setsaas.

– Seksualforbrytere er vel lavest på rangstigen av alle kriminelle. Hvordan tilnærmet han seg disse menneskene?

– Han hadde en genuin egenskap i at han var så dedikert i faget, samtidig som at han klarte tilnærme seg forbryterne med en respekt og verdighet som gjorde at han fikk dem i tale. Han hadde en unik egenskap som gjorde at det ble en allianse mellom han og forbryteren, og som gjorde at han kunne både behandle og utføre sakkyndig arbeid.

– Hva vil stå igjen etter ham som fagmann?

–Det er hans på mange måter banebrytende vitenskap i arbeid med å utvikle av redskap for undersøkelser av sedelighetsforbrytere. Jeg vil også trekke frem hans formidlingsevne som underviser. Sammen med soliditeten og integriteten som sakkyndig for norske domstoler vil det være hans ettermæle. Han var ingen hvem som helst, sier Setsaas.

Stor formidler

Overlege og psykiater og avdelingsleder ved Brøset sykehus Karl Heinrik Melle beskriver Nøttestad som meget faglig sterk og dessuten en miljøskaper på arbeidsplassen.

- Tilnærmingen hans til seksualforbrytere sto i kontrast til for eksempel det som Institutt for klinisk sexologi og terapi med Tore Langfeldt i spissen står for. Han fremsto veldig tydelig, og kunne formulere sin uenighet på en faglig god måte. Han var tydelig uenig, uten å ty til affekt. Det var styrken hans. Han hadde også et godt forhold til pressen og så på journalister som viktige kunnskapsformidlere. Han var veldig flink til å formidle vanskelige problemstillinger på en enkel og forståelig måte.

Melle er ikke i tvil om den faglige styrken gjorde at han ble spurt om å være med i Tilregnelighetsutvalget som avga sin utredning i 2014. Utvalget ble nedsatt for å se på norske utilregnelighetsregler i kjølvannet av 22. juli-saken. Melle forteller at dødsfallet kom som et sjokk på kolleger landet rundt.

– Foreløpig er det ingen i Trøndelag som kan fylle det tomrommet han etterlater seg, spesielt i forhold til dette med risikovurderinger og behandling av seksualforbrytere, sier Melle.