Veldig alvorlig, sier regionledelsen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Kommunene i de tre fylkene Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, er bedt om å bosette 1815 flyktninger i år, men det er gjort vedtak om bare 1127.
– Dette er veldig alvorlig fordi vi på landsbasis har så mange som 5000 som nå venter på å begynne livet sitt i en norsk kommune. At vi ikke har nok plasser, betyr lang ventetid for den enkelte flyktning, sier regiondirektør Marit Elin Eide i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i Midt-Norge. Gjennomsnittlig ventetid på landsbasis for å bosette flyktninger, er nå på 8,8 måneder.
14 kommuner har sagt nei
Det er 16 kommuner i Midt-Norge som så langt ikke har svart på IMDi's anmodning for 2015 - dette utgjør 250 bosettingsplasser.
14 kommuner har svart nei, og sagt at de ikke ønsker å bosette flyktninger i år. Dette utgjør 145 plasser. (Bare tre kommuner utenom Midt-Norge har sagt nei)
I Møre og Romsdal er det spurt om 725 plasser, det er vedtak om bare halvparten, nemlig 373.
I Sør-Trøndelag er det anmodet om 670 plasser, der er det vedtatt 491.
I Nord-Trøndelag har IMDi spurt om 420 plasser, der er det sagt ja til å bosette 263.
De fjorten kommunene som har sagt nei til å bosette flyktninger er:
Snillfjord, Osen, Roan, Holtålen, Flatanger, Leka, Røyrvik, Fosnes, Stordal, Sandøy, Midsund, Gjemnes, Sande og Stranda.
– Dette er for det meste små kommuner, og vi har forståelse for at det er en stor oppgave å ta på seg bosetting av flyktninger. Det er noe vi må regne med at mindre kommuner sier nei, sier Eide.
Trondheim får skryt
Hun sier samtidig at man venter mer av de mellomstore kommunene.
– De største kommunene bosetter som oftest i tråd med det vi spør om. Trondheim er et strålende eksempel - de bosetter i år 300 som er det vi ber om. Trondheim er forøvrig nominert til Bosettingsprisen for 2014. Men de vi forventer mer av, er de mellomstore kommunene som allerede er i gang. Disse har kompetanse og et apparat for å bosette flyktninger, og bør ha forutsetninger for å bygge opp sin kapasitet ytterligere, mener regiondirektør Marit Elin Eide. Hun nevner Melhus, Malvik, Orkdal og Skaun som eksempel på mellomstore kommuner som ikke har tatt i mot like mange flyktninger som de er bedt om.
Norge har bosatt ca. 8000 flyktninger hvert år de siste årene.
– Men nå må vi opp på 10000 – 11000. Dette baserer seg på nye prognoser og at innvilgelsesprosenten er høyere. Det er ikke lenger slik at det kommer så mange ubegrunnede asylsøkere. De som kommer har et skikkelig beskyttelsesbehov. Men det tar tid å bygge opp kapasitet, sier Eide.
De største landgruppene som skal bosettes i Norge, er fortsatt land som Syria, Eritrea, Somalia og Afghanistan.
Skaun har ikke nok boliger
Skaun er bedt om å bosette 20 flyktninger i 2015, men har sagt at de ikke kan ta i mot mer enn seks.
– Det er ingen uvilje fra vår side, men vi klarer ikke å skaffe nok boliger. Det er dette som er begrensningen, sier ordfører Jon P. Husby i Skaun.
– Vi har en målsetting om å bosette så mange som mulig, og det er det vi ønsker. Men Skaun er en presskommune. Vi kjøper boliger og vi bygger boliger for å bosette flyktninger, men nå har vi ikke kapasitet til å ta i mot det som IMDi anmoder oss om, sier ordføreren.
Husby ser imidlertid ikke bort fra at det kan bli flere som bosettes i løpet av året enn de seks som hittil er vedtatt.
– Så langt er det seks vi har vedtatt bosatt. Men hvor mange det kan bli i løpet av året, er et annet spørsmål, sier han, og gir en åpning for at flere flyktninger kan komme til Skaun i 2015.
Midtre Gauldal stopper ved åtte
Midtre Gauldal kommune kan heller ikke ta i mot det antall flyktninger som direktoratet ønsker. IMDi har bedt om 15, men kommunen har sagt stopp ved åtte.
– Denne saken kommer opp i kommunestyret i april. Vi skal gjøre et forsøk. Jeg skal ikke forskuttere hva som blir bestemt der, men etter min mening har vi ikke mulighet til å bosette så mange som IMDi ber om, sier ordfører Erling Lenvik i Midtre Gauldal.
– I dag er 10-12 prosent av arbeidsstokken arbeidsinnvandrere i vår kommune. Det handler mye om Norsk Kylling som har et stort antall arbeidsinnvandrere. Det snakkes blant annet 12-13 forskjellige språk, og situasjonen kan sammenlignes med slik den beskrives fra Hitra. Dette gir utfordringer både innenfor helse, skole og barnehage. Vi stiller derfor spørsmål til oss selv om vi klarer å integrere flere på en god måte. Derfor har vi så langt sagt nei til det antallet det er anmodet om, sier Lenvik.
