I Damaskus opplevde de at huset deres ble bombet sønder og sammen og levde uten vann og uten elektrisitet. I Buvik er foreldre og fire barn bosatt i et nytt hus i et fredelig nabolag ved sjøen.
Kontrastene er voldsomme i familiens liv, fra de forlot Damaskus til de for fem måneder siden havnet i Skaun.
I går var de tre største barna på skole og i barnehage, og ventet på at pappa skulle komme å hente dem. Hjemme gikk mamma med nyfødte Maria ( en måned gammel) på armen.
– Vi er så glade for å ha kommet til Skaun. Folk er vennlige. Vi er godt mottatt av naboene. Jeg liker så godt at de smiler til meg. Vi føler oss virkelig velkomne, sier Samer Anaibtawi (38).
Opplever trygghet
De er lykkelige over at barna får gå på samme skole, og at de har fått barnehageplass.
– Kommunen gjør en god jobb for oss, sier en smilende firebarnsfar. Kona Rana Alshathly (32) nikker.
– Vi vil takke alle som har hjulpet oss. Det gjelder lærere, førskolelærere og ansatte i kommunen. Vi opplever trygghet her for hele familien, sier Rana. Hun takker spesielt flyktningekonsulent Latiffa Nasser i Skaun kommune.
– Hun har vært som en søster for meg, sier hun.
– Lever og dør sammen
Det var ingen selvfølge at det skulle gå dem så godt da de flyktet fra Syria for snart ett år siden.
– Jeg foreslo overfor Rana at jeg skulle reise i forveien. Det ville hun ikke. Hun svarte at hun var redd for meg. Vi lever sammen, og vi dør sammen, sa hun bestemt, forteller Samer.
Dramatisk båtreise
Fra Syria dro de først til Egypt, deretter fortsatte de på en risikofylt ferd over Middelhavet til Italia.
– Vi brukte tolv dager, og vi så døden i øynene. Det var en veldig dårlig båt, og det var storm. Jeg var sikker på at vi kom til å dø, både vi og barna, forteller Samer.
Fra Italia reiste de med tog til Frankrike, deretter Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige før de kom til Norge. Etter opphold i mottak, blant annet på Haslemoen, kom de til Molde, og ble bosatt i Skaun for fem måneder siden.
– Vi ble prioritert raskt fordi vi hadde flere mindreårige barn. Vi synes ikke vi ble nødt til å vente lenge før vi kom til en kommune hvor vi kunne bo, sier ekteparet.
