- Vi er veldig positiv til det nye Fellesløftet, sier Kari Melby, prorektor for forskning ved NTNU.
I det første Fellesløftet spleiset de åtte norske universitetene og KD om 600 millioner over tre år. Denne gangen stiller universitetene med 150 millioner over tre år - på betingelse av at KD bidrar med like mye.
Penger til de unge
Til forskjell fra det første Fellesløftetet er det nye øremerket for de som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Dette er folk som har fått toppkarakter på sine søknader, men likevel ikke har nådd opp i den beinharde konkurransen om fri prosjektstøtte. Innvilgelsesprosenten er bare 12 prosent.
For de uetablerte er det vanskelig å komme foran erfarne kolleger med lang CV. Pengene i Fellesløftet skal gå til til dristig og original grunnforskning, uansett fagfelt.
Hever kvaliteten
- Dette er å satse på langsiktig komptetanseoppbygging. Jeg ser ingen bedre investering for Norge enn å heve kvaliteten i forskningen, sier Melby. Hun håper at KD vil bidra til andre runde av Fellesløftet. Prorektoren kunne godt tenkt seg enda mer penger, men påpeker at de ordinære bevilgningene til fri prosjektstøtte har økt de siste årene.
Det første fellesløftet finansierte 90 ekstra forskningprosjekter, ni av dem ved NTNU. I denne omgang blir det trolig totalt 40 prosjekter.
Skryter av universitetene
At NTNU og de andre universitetene vil bidra med 150 millioner er et tydelig signal fra NTNU om hvor viktig det er å satse på de flinkeste unge forskerne, mener divisjonsdirektør Anders Henneborg i Forskningsrådet. Norges mulighet til å hevde seg som kunnskapsnasjon avhenger av at flere av de beste hodene velger en forskerkarriere, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet i en pressemelding.
Fripro-ordningen har fått gode skussmål i en evaluering gjort av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning). Programmet er en kick-start på karrieren for mange unge talenter.