Klokken 07:15, en kald og sur høstmorgen i Trondheim, våkner studenten Hågen Sesseng (22) i et kollektiv i Trondheim. Det første han gjør er å røske av teipbiten han pleier å sove med over munnen.
Sesseng titter på pulsklokken på håndleddet. 81 av 100 i søvnscore. Yes, over gjennomsnittet.
Med sovesveis, pysjbukser og tunge øyne går studenten ut av sengen og videre, med seige skritt, mot badet.
– Jeg gruer meg til dette hver eneste morgen, sier han, skrur vannet på iskaldt og går inn i dusjen. Der står han i to minutter. Kontrollert pining, kaller han det.
Om noen timer venter belønningen.
Denne saken ble først publisert i A-magasinet til Aftenposten.
Bodybattery og søvnscore
Har du lagt merke til at «alle» plutselig går rundt med pulsklokke rundt håndleddet? At kolleger prater om bodybattery og stressnivå i lunsjen, mens de deler erfaringer og tips.
Eller at de irriterer seg over samboeren, som ikke kan ta ut av oppvaskmaskinen fordi klokken advarer: «HØYT STRESSNIVÅ SISTE TRE TIMER».
Søvn er ikke bare søvn lenger. Og det handler ikke bare om hva du spiser, men også når på døgnet du gjør det og hvor lang tid det går mellom måltidene.
Alt for å optimalisere kurvene på klokken, som tilsynelatende forteller oss hvordan vi har det.
Stresset vi ikke merker
Hågen Sessengs klokke måler det meste. Den viser ikke bare en søvnscore hver morgen, som plusser sammen antall timer rem-søvn og dyp søvn og sier hvor godt han har sovet. Men også hvilket nivå kroppsbatteriet, hans «bodybattery», er på i det han våkner.
Kroppsbatteriet påvirkes av søvn og aktivitet og synker gjennom dagen. Og den verste energivampyren? Stress, uten tvil, mener Sesseng.
Til enhver tid viser klokken hvor høyt stressnivået i kroppen hans er. Lav puls og høy pulsvariasjon, som betyr variasjon i hjertetakten (HRV), er bra for stressnivået.
Les mer om målingene nederst i saken.
I Januar kom verdens første pulsklokke-guide i bokform. «Pulskuren» av Torkil Færø har nå ligget på bestselgerlisten i over 40 uker.
Færø mener pulsklokke kan være nøkkelen til et liv med mindre stress og sykdom, mer overskudd og viljestyrke. Og at vi bør være særlig bevisst på stresset vi ikke merker selv.
Men stemmer det?
Starter uken med døgnfaste
– Pulsklokken viste at alkohol og snus gjør meg helt sykt stresset, selv om jeg egentlig ikke merker det selv. Dagen etter en kveld på byen kan jeg våkne opp med et bodybattery på fem, forteller Hågen Sesseng.
Kvelden før var han på ølbrygging, dagen før det et møte i skogen med «mannekomiteen». Begge avtalene involverte alkohol.
Han viser frem rapporter på klokken. Flere røde kurver i august, som betyr høyt stress. Forklaring: fadderuke. Blå kurver i slutten av juli og starten av august. Forklaring: kroppen har fått godt med hvile.
For studenten ble sommeren et vendepunkt. I mai ble han diagnostisert med den kroniske sykdommen Ulcerøs kolitt. Legen var klar i talen da han skulle skrives ut fra sykehuset. Han kunne leve relativt normalt, men han måtte passe på stressnivået.
Derfor kjøpte han seg pulsklokke.
Det er mye informasjon der ute for unge menn, tenker Hågen Sesseng, som selv begynte å utforske og høre på helsepodkaster.
Iskald dusj og teip på munnen om natten var tips som gikk igjen i flere av disse podkastene. Så det begynte han med selv.
– Jeg kvikner til etter dusjen om morgenen. Pulsen skyter i været, men etterpå faller den lettere i hvilemodus. Da lyser det blått på klokken.
Teipen skal gjøre at han får tilstrekkelig oksygenopptak gjennom natten, noe som skal være bra for søvnen. Om det faktisk stemmer, er lite forsket på.
Andre råd ble til hverdagsvaner: Han sluttet å snuse (bortsett fra på fest) og reduserte kaffedrikkingen.
Hvis han er ekstra gretten i forelesningene på tirsdager, kan det være fordi han har gått 40 timer uten å spise.
Sesseng kaller fasten for en restart av uken. Jo mer han har drukket i helgen, jo lenger varer den.
Kvinner og menn gjør ulike grep
– Teknologien i de nye pulsklokkene måler hvor stor belastning akkurat din kropp tåler. Man ser hva som stresser deg og tapper deg for krefter, og hva som gir energi, sier lege Torkil Færø, forfatteren bak boken «Pulskuren».
På telefonen hans renner meldingene inn:
«Hvilken pulskokke er best?»
«Har slappet av i to dager og har likevel tomt batteri på slutten av dagen. Hva gjør jeg feil?»
«Hva er bra score med tanke på dyp søvn og remsøvn?»
Ifølge Færø kan pulsklokke-guiden oppsummeres slik:
Målingene forteller oss når og hvor mye vi skal trene, sove og spise, og hvordan vi kan forebygge alvorlige sykdommer. Og kanskje viktigst: når vi må roe ned.
Men hvordan stresse ned kroppen?
– Det er veldig individuelt hvilke grep som fungerer for folk. Noen begynner med pusteøvelser, mens andre kutter ut enkelte matvarer eller isbader. Trenden varierer hos kvinner og menn.
Han mener interessen kan være tegn på en motbølge til det travle livet mange lever.
– Kroppen vår er ikke beregnet for det høye tempoet vi lever i. Mange tillater seg nå å bremse ned litt. Ikke fordi de er late eller ikke er bra folk. Men fordi de ser på klokken at de trenger hvile. Da kan de gjøre det med god samvittighet.
– Et selvpålagt fengsel
Thomas Losnegard er ikke like positiv til pulsklokke-trenden. Han er professor ved Institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole.
– Det finnes ikke én enkelt faktor som kan bestemme hvordan menneskekroppen fungerer. Selv toppidrettsutøvere bruker kun klokkene som et tilleggsprodukt når de kjenner på dagsformen.
– Hvis klokken styrer alt du gjør i hverdagen din, er du på feil spor, sier han.
Han får støtte fra Emil Røyrik, sosialantropolog og professor ved NTNU. Å forsøke å optimalisere livet sitt basert på objektive målinger, kan bli et stressmoment i seg selv, tror han.
– For meg fremstår det som et selvpålagt fengsel, som kan begrense livet ditt, følelsen av frihet og spontanitet, sier han.
– Først blir du stresset av å følge med på hva du blir stresset av. Og så blir du enda mer stresset når du ikke greier å la være å gjøre tingene som stresser deg.
Av natur er vi opptatt av oss selv, mener han. Og kanskje er pulsklokke-trenden er et tegn på en sterkere grad av individualisering og selvopptatthet.
Et stressfritt kosthold?
– Åh, det var friskt!
Tobarnsmor Ida Røisi (39) har nettopp kommet opp av vannet fra innsjøen Gettjønna i Røros. Det er seks grader og sikkert dobbelt så mange sekundmeter i luften.
– Det er alltid enklere andre gangen. Mestringsfølelsen kommer nå. Og om noen timer kommer jeg lettere i hvilemodus, sier Røisi, ferdig skiftet og klar for å dra hjem og lage nøttesmør til barna.
Steg én i jakten på de blå kurvene er unnagjort: «40 minutter rolig jogging i sone 2», anbefalte klokken hennes i dag.
Joggeturen avsluttet med steg to: bading i en iskald innsjø. Og senere, en enda større utfordring: Gjøre ingenting. I flere minutter.
Vel hjemme igjen dunker småbarnsmoren nesten hodet i den lave dørkarmen på vei inn på kjøkkenet. Det gamle trehuset, bygd på 1700-tallet, er omringet av grønne jorder og rolige landeveier. Spisebordet er dekket med sunne matvarer fra ukehandelen: kjøtt, frukt, grønnsaker og mer grønnsaker.
Røisi er blitt ekstra opptatt av «rene råvarer» etter at hun ble pulsklokke-bruker. Og sunt fett som avokado og nøtter.
Det er flere glutenvarer på spisebordet enn det pleier, forklarer Røisi, og viser frem røde kurver på klokken.
Egentlig har hun kuttet ut gluten, men nå spiser hun det i en lengre periode for å sjekke om hun har cøliaki.
– Nå er HRV-en min på 83. Men når jeg ikke spiser gluten pleier den å være på mellom 90 og 100, sier hun.
Ellers er bordet tomt for andre ting hun kaller «stressboostere», som sukker og ultraprosessert mat.
Før spiste hun brød til frokost, nå spiser hun ikke frokost lenger. Første måltid inntas klokken tolv. Det siste? Minst to timer før hun legger seg.
Hvilte uten å bli uthvilt
Livsstilen var utenkelig for et år siden, da Røisi ble sykmeldt med virus på balansenerven etter to tette og tøffe svangerskap. Hun tenkte: Nå må jeg ta meg sammen. Det er vel normalt å være sliten i småbarnsfasen?
– Jeg var utmattet og kvalm da jeg kom hjem fra jobb, hadde hjernetåke og orket nesten ikke tanken på å starte med middagslagingen, sier hun.
Mannen tok stadig mer av husarbeidet, mens Røisi lå på sofaen og hvilte. Ofte skrollet hun på telefonen samtidig.
Uansett hvor mye hun hvilte, kjente hun seg aldri uthvilt. Hun spiste store mengder raske karbohydrater og sukker og kunne drikke en liter kaffe om dagen i håp om å få energi.
Da hun var på rehabilitering for å bli kvitt svimmelheten, rådet en annen deltager henne til å skaffe seg en pulsklokke. Hun fulgte rådet. Det ga henne noen aha-opplevelser.
Byttet ut skrolling
– Jeg kunne ligge på sofaen og skrolle i timevis. Stressnivået mitt var skyhøyt, selv om jeg slappet av.
Nå er sofaliggingen byttet ut med flere aktiviteter. Som yoga, pusteøvelser og å sitte i sofaen med tekoppen i hånden og gjøre ingenting. Aktiv hvile, kaller hun det. Turer går hun også, helt uten podkast eller musikk på ørene.
– Jeg elsket krimpodkaster, men jeg fikk skyhøyt stress av å høre på det. Nå hører jeg mye mindre på podkaster og nesten bare på helsepodkaster.
De ukjente energityvene
– Vi har en elendig evne til å merke hvor mye energi vi har. Og når vi først føler oss slitne, har det gjerne gått langt over streken, mener Pulskuren-forfatter Torkil Færø.
Han peker på alkohol, snus og skjermbruk som energityver for de aller fleste. Men er det så overraskende? Nei, mener Færø, men målingene gjør det lettere å tilpasse oss.
– Mange er ikke klar over at ultraprosessert mat, raske karbohydrater og varme også er store stressfaktorer.
– Det er lite forskning som dokumenterer det. Hvordan vet du at det stemmer?
– Jeg får mange tilbakemeldinger fra folk som sier at det er noe som går igjen på målingene. Selv ser jeg at stressnivået mitt skyter i været når jeg spiser pizza. Mange får den effekten av gluten. Og flere rapporterer at isbading og kalde dusjer har beroligende effekt.
– Men hvordan vet du at målingene er presise?
– Da jeg testet klokken for noen år siden, hadde jeg EKG-målere på brystet samtidig. Til tider brukte jeg fem ulike målere på kroppen. Ved å gjøre dette over en lengre periode, så jeg at klokken var mer enn presis nok.
Vitenskapelige studier er imidlertid delt om klokkenes nøyaktighet. En studie fra NTNU viser at pulsklokker kan gi opp mot 30 prosent feilmargin under hard fysisk aktivitet.
Når man trener, bør man derfor heller bruke pulsbelte, anbefaler Thomas Losnegard ved Norges idrettshøgskole.
– Under trening er ikke klokken alene bra nok. Men de måler hvilepuls relativt nøyaktig når vi hviler, sier han.
Klokkens målinger av HRV er også mindre nøyaktige uten belte, mener han.
– Hvis du da sjekker HRV på klokken og stoler blindt på den hver gang, kan du risikere å ta dumme valg.
– Det er kanskje litt placebo
Ida Røisi ser på klokken. Den forteller at kroppen hennes har vært i stressmodus de siste fire timene. Nå kommer den virkelige testen, for nå skal Røisi sitte i sofaen, drikke te og bare stirre ut i luften.
– Det er fascinerende hvor mye ren mat, sollys og bading hjelper meg. Fem minutter yoga i en travel hverdag kan gjøre mye. Og alt er gratis!
Aktiv hvile og mindre kaffedrikking har hjulpet på søvnen. Mindre skjermbruk og mer stillhet har hjulpet henne å stresse ned.
– Det er jo så lett å bli hektet på skrolling, sukker og kaffe.
– Du har ikke blitt hektet på klokken i stedet, da?
– Nei, det er jeg såpass bevisst på. Jeg bruker den kun som et tilleggsverktøy. Den styrer ikke livet mitt.
Hun sier at hun kjenner etter hvordan dagsformen er før hun ser på klokkens målinger. Og at hun prøver å få frisk luft og naturlig lys før hun sjekker telefonen hver dag.
– Jeg har fått makten over egen helse tilbake. Før hadde jeg ikke overskudd til å trene eller til å leke sammen med barna.
Trondheim-studenten Hågen Sesseng forteller at også han passer på å ikke bli for oppslukt i klokken.
– Jeg sjekker den tre til fem ganger om dagen. Siden jeg skal jobbe med ikke å stresse, er det nok lurt at jeg har et litt avslappet forhold til den.
– Hender det at klokken tar feil?
– Det har ikke hendt at målingene ikke gir mening. Men noen ganger er det kanskje litt placebo. For når klokken sier at jeg har dårlig energi i dag, kan det smitte litt over. Men det går begge veier. Jeg føler meg også bra når klokken sier at jeg har vært flink.
Hjertefrekvensvariabilitet (HRV):
HRV måler aktiviteten i det autonome nervesystemet. Høy HRV betyr høy variasjon mellom pulsslagene, og er assosiert med god restitusjon, kondisjon og generell god helse. Folk med høy HRV har ofte lav hvilepuls.
Lav HRV er et tegn på stress, sykdom og nedsatt restitusjon. Et annet ord for hjertefrekvensvariabilitet er pulsvariasjon.
Den mest presise måten å måle hjertefrekvensen på er å bruke EKG, som er en metode for å fange opp den elektriske aktiviteten i hjertet. De siste årene har det kommet pulsklokker og ringer som måler HRV ved hjelp av optiske sensorer som registrerer pulsbølger i blodårene.
Bodybattery:
Bodybattery-funksjonen analyserer kontinuerlig kombinasjoner av puls, pulsvariasjon (HRV) og bevegelsesdata mens du bruker enheten. Målet med denne analysen er å identifisere fysiologiske tilstander og beskrive hvilken innvirkning de har på kroppens energinivå. Du kan forvente at energinivået ditt skal være høyt om morgenen når du våkner. Kombinasjonen av aktivitet og stress tømmer deg for energi gjennom dagen, mens avslappende øyeblikk kan bremse ting ned eller til og med gi deg et løft.
Søvn:
En pulsklokke tar i bruk både pulssensoren og akselerometeret i klokken for å måle søvn mest mulig nøyaktig, og kombinasjonen av data fra disse to kan fortelle mye om søvnen din. Basert på hjertevariabiliteten skal klokken være i stand til å skille REM-søvnen fra andre søvnfaser. REM-søvnen er som regel ganske kort, og i løpet av søvnfasen vil det parasympatiske nervesystemet gradvis aktiveres, HRV øker, kroppen slapper av og går videre inn i dyp søvn.