- Før avgjørelsen om medisinering tas gjennomgår vi en omfattende utredningsprosess. Det kan på mange måter sammenlignes med å løse et kriminalmysterium, bare at her følger vi andre spor, sier overlege Geir Liang ved Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) ved St Olavs Hospital.

ADHD lettere før

Adresseavisen har den siste uka skrevet om den økte bruken av ADHD-medisinering de siste ti årene. Tall fra Reseptregistret viser at medisineringen av barn i skolealder, fra 5 til 19 år, har hatt en økning på 197 prosent.

Professor i sosiologi, Aksel Tjora ved NTNU, startet debatten med å gi en stillesittende skolehverdag mye av skylda for den eksplosive økningen i bruk av medisiner til barn.

- Det er klart at det post-moderne samfunnet vi er en del av i dag stiller helt andre krav til oppmerksomhet enn det ble gjort til barn som vokste opp i Norge på 1930-tallet, da vi levde i et bondesamfunn, sier Geir Liang, som mener det er åpenbart at dagens samfunn har utviklet seg i en retning som ikke favorisere barn med ADHD.

- Samtidig har vi som samfunn satt oss som mål at skolen skal være for alle. Da blir det også et spørsmål om hvordan vi bruker de ressurser som settes inn i et tverrfaglig samarbeid for barnas beste.

Les debattinnlegget hvor Elisabeth mener det ikke blir riktig å gi foreldre eller lærere skyldfølelse før du har stått i klasserommet noen år og sett hvordan ADHD-elevene har det før hjelpen settes inn

Bred kartlegging

ADHD er en diagnose som kjennetegnes med konsentrasjonsvansker, utfordringer med impulskontroll og reguleringsvansker, som ofte viser seg som et høyt aktivitetsnivå. Kartleggingen før diagnose stilles gjøres av et team bestående av lege/psykiater, psykolog, pedagog og familieterapeut.

- Det hentes inn informasjon om barnets utviklingshistorie fra svangerskap, førskole- og skolealder. Vi bruker foreldre og andre personer som har vært i kontakt med barnet som kilde.

Her kan du lese debattinnlegget om sønnen som utviklet et uregjerlig sinne, med med ADHD-medisin ble han den trivelige gutten de kjente fra før

I tillegg testes barnet for å utelukke eller bekrefte andre nevrologiske lidelser, lærevansker, stoffskiftesykdommer eller andre fysiske årsaker som kan ligne på ADHD.

Genetikk eller miljø

Cirka 80 til 90 prosent av tilfellene av ADHD skyldes genetiske forhold, og cirka 10 til 15 prosent kan forårsakes av skader på hjernen i svangerskap, fødsel eller senere.

Utfordringen er å finne ut om en mulig ADHD-diagnose skyldes genetikk eller miljøet. Ifølge overlegen finnes det ingen gentest man kan ta.

- Barn som har problemer på grunn av miljøpåførte årsaker, som omsorgssvikt, samspillsvansker og mobbing, kan ha symptomer som ligner veldig på ADHD. Fellesnevneren her er høy aktivering i stress-systemet i kroppen.

Andre tiltak enn medisinering må uansett først iverksettes.

- Da kan det faktisk vise seg at noen både har den genetiske sårbarheten for ADHD, i tillegg til at de har blitt påført skadelig stress. Som regel vil sykehistorien gi noen hint om dette.

Hjelper 80 prosent

Ikke alle barn med en ADHD-diagnose trenger medisinering. Cirka 15 til 20 prosent kan for å få et bedre liv uten medikamentell behandling.

Les om Mari som ikke gir sønnen sin ADHD-medisin for moro skyld

- Det betyr at rundt 80 prosent av barn med ADHD kan ha nytte av å teste ut medisiner. Men medisiner virker alltid best sammen med andre tiltak og skal alltid brukes som ledd i en helhetlig behandlingsplan, sier Liang, som i tillegg påpeker at en del av medisinen som blir hentet ut på apoteket aldri blir benyttet fordi man ikke lykkes med å finne et godt medikamentelt alternativ som fungerer for alle.

Økning hos voksne

I 2015 var det ifølge reseptregisteret 38 800 brukere som fikk utskrevet ADHD-medisin.

- Vi ser det er en kraftig økning de siste ti-femten årene, men samtidig har det har avtatt blant barn og ungdom de siste fem årene. Det virker som man har funnet et nivå for behandlingen av ADHD for barn og ungdom. Men det som nå er et økende fenomen er at det skrives ut medisiner til stadig flere voksne, og da spesielt kvinner, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk.

Også han er klar på at det skal gjøres en grundig vurdering på forhånd om pasienten trenger medisin, og at psykologisk behandling og tiltak uten medisin skal prøves først.

- Gir det effekt, er det det beste. Men mange barn med ADHD har det vanskelig, og det kan være veldig problematisk. Mange av disse får et mye bedre liv med medisin, så lenge det er rett bruk. Og nettopp rett bruk, og finne ut hvor grensen skal ligge, er viktig, sier han.