På et gammelt småbruk på Fosen-halvøya bor Harald Andresen (71), med storslått utsikt over Trondheimsfjorden. Her har han levd stort sett hele livet, og jobbet blant annet som nattevakt på verftet, i det lokale ferjeselskapet og i butikk. Før var han aktiv i Demokratene, nå er han pensjonert og følger innvandringsdebatten på Facebook.

Andresen mener «flertallet av dem som kommer» som asylsøkere, aldri vil klare «å tilpasse seg norsk kultur».

- Dette er folk som ikke kan integreres. Vi har lovet dem et flerkulturelt samfunn her, og dermed skapt oss selv et stort problem ... De jobber jo lite, særlig kvinnfolkene. Dette truer oss på flere måter, hele vår kulturarv står i fare når det kommer så mange, mener 71-åringen, og nevner hijabdebatten, kjønnsdelt svømmeundervisning og barnebruder.

Andresen vil ut av EØS og Schengen, stenge grensene og bli «herrer i eget hus».

- Vi som mener disse tingene, blir fremstilt som nazister og bygdetullinger. Men hadde vi sagt det samme under krigen, ville vi vært gode nordmenn, sier Andresen.

foto
Gammel gård: Andresen er opptatt av lokalhistorie på Fosen - og han følger nøye innvandringsdebatten på Facebook og i vanlige medier.

34 prosent ser trusselen

I en nasjonal undersøkelse har folk tatt stilling til påstanden «innvandring truer norsk kultur». 34 prosent er helt eller delvis enig, mens 52 prosent er helt eller delvis uenig. Respons Analyse har gjort undersøkelsen for Adresseavisen og Aftenposten.

Skepsisen er størst på bygda: 29 prosent i storbyområder ser innvandringen som en trussel, mot 42 prosent på bygda. Menn og eldre er de mest skeptiske. NTNU-professor Toril Aalberg er ikke overrasket.

- Dette er trolig knyttet til innføringen av en del muslimske tradisjoner og religionsutøvelse som mange føler er fremmed. Samtidig har vi ikke sett noen dramatisk endring i holdningene, sier Aalberg.

SSB meldte i desember om noe økt skepsis til innvandring. Flere enn før ser innvandrere som en «kilde til utrygghet i samfunnet». SSB-forsker Svein Blom sier Adresseavisens tall stemmer bra med deres funn.

- Også vi finner at menn og eldre har de største motforestillingene. Det er også slik at de som i byene har daglig kontakt med innvandrere, er mer positive, sier Blom.

Teigen delvis enig

Espen Teigen (Frp) er stortingskandidat for Nord-Trøndelag, men best kjent som den meget aktive rådgiveren til Sylvi Listhaug:

- Jeg skjønner godt at folk oppfatter den høye innvandringen vi har hatt, som en trussel. Jeg er selv delvis enig i påstanden. Innvandringen fører til press på norske verdier, og det ser vi i debatten om hijab, kjønnsdelt svømmeundervisning og særkrav i arbeidslivet, for eksempel at de ikke vil servere svinekjøtt. Vi har ikke lyktes godt nok med integreringen, noe også Brochmann 2-utvalget nylig konkluderte med. Så lenge vi ikke lykkes bedre, kan innvandring true norsk kultur, sier Teigen.

foto
Frp-strateg og rådgiver Espen Teigen fra Stjørdal.

Han forklarer forskjellene mellom by og land slik:

- I bygda har de kanskje et tettere forhold til norsk kultur. Familien står sterkere der, sier Teigen.

Harald Andresen på Fosen tror de i byen er mer kritiske enn det undersøkelsen viser:

- Det handler mye om hvordan man stiller spørsmålet på telefonen. Jeg har selv jobbet med meningsmålinger og vet at det går an å manipulere, sier han.

I hjemkommunen hans Rissa bor det ca. 6600 innbyggere, og på tre år har de bosatt rundt 50 flyktninger. Andresen har ikke hatt kontakt med dem, men sier:

- De går nede på senteret, og de ser greie ut. Noen få er bare en berikelse. Men det spørs når de blir mange, søker sammen og stiller krav, mener Andresen.

- Er du imot at folk kan komme hvis de trenger beskyttelse?

- Du vet sangen med «noen barn er brune, noen barn er hvite ... meget er forskjellig – men det er utenpå»? Det er motsatt! Jeg bryr meg ikke om hudfarge, det er inni vi er forskjellige! Det er kulturen de har som skaper problemene. Jeg er for å hjelpe mange, men det må skje der de er, som i naboland rundt Syria og Somalia, sier Andresen.

foto
- Jeg er for å hjelpe mange, men det må skje der de er, som i naboland rundt Syria og Somalia, sier Andresen.

Frp-ere mest kritiske

De største forskjellene ser vi mellom partipreferanser: 78 prosent av de spurte Frp-velgerne ser innvandring helt eller delvis som en trussel. Tall for Arbeiderpartiet er 26 prosent, Høyre 39 prosent og Sp 43 prosent. Siden det er relativt få Frp-ere i utvalget er feilmarginen på rundt 10 prosentpoeng.

NTNU-professor Toril Aalberg sier Frp lenge har tronet øverst blant de innvandringsskeptiske.

- Men også i andre partier er det en betydelig minoritet som vil mene at norsk kultur er truet. Senterpartiets velgere scorer relativt høyt den dimensjonen, sier hun.

Stortingsrepresentant Lill Harriet Sandaune (FrP) fra Malvik i Sør-Trøndelag er helt enig i at innvandring truer norsk kultur.

- Det ser vi på tre områder: likestilling, ytringsfrihet og arbeidslinjen i norsk sosialpolitikk. Bruken av det kvinneundertrykkende plagget nikab bryter totalt med norsk kultur. Masseovergrepene i Köln var også en tankevekker. Mange av dem som kommer, ser på kvinner som underdanige. Svært lite tyder på at de legger igjen disse holdningene i hjemlandet, sier Sandaune.

foto
Stortingsrepresentant Lill Harriet Sandaune.

Holdninger endrer seg

Tilbake til Fosen: Andresen synes det har blitt lettere å være innvandringskritisk de siste årene. Nå hører han ikke lengre så mye snakk om «ja til et fargerikt fellesskap», mener han.

- Folk begynner å forstå. I 2007 inviterte jeg Sverigedemokraterna hit på en liten konferanse for Demokratene. Da var ingen i norsk presse interessert, sier Andresen.

I dag er det nasjonalkonservative partiet med Jimmie Åkesson i spissen Sveriges tredje største parti.

foto
Harald Andresen synes det begynner å bli lettere å være innvandringskritisk, sammenlignet med debattkliamet tidligere.

- Mediene har blitt bedre, men de dekker fremdeles innvandring positivt. Når vanlig media svikter, dukker det opp useriøse formidlere. Av og til deler jeg også det på Facebook ... Jeg må innrømme at det er noen overtramp, det er en jungel der ute, sier han.

SSB-forsker Svein Blom har studert innvandringsområdet i mer enn 20 år.

- Er det mindre tabu å være innvandringskritisk nå enn før?

- Mitt inntrykk er det er mer akseptert nå enn for 20 år siden. Det er et gode at vi nå kan snakke mer åpent og lufte ting man er bekymret for, sier Blom.

– Innvandrere påvirkes mer av oss

SSB-forsker Lars Østbys erfaring er at innvandrere er flinke til å tilpasse seg norske forhold.

– Jeg synes ikke denne pessimismen om integrering er godt nok begrunnet med tanke på elementer som utdanning, arbeid og inntekt. Innvandrere tar del i det norske samfunnet på samme måte som de som er her fra før.

Han legger til:

– Jeg mener det er ganske åpenbart at de påvirkes mye mer av vår kultur, enn vi gjør av deres.

Østby mener man først må stille seg spørsmål om hva norsk kultur er, før man kan diskutere om den er truet.

– Det kommer inn mennesker som åpenbart kommer fra andre kulturer, men det er ikke riktig å si at nye kulturelle innslag truer den kulturen vi har. Kommer det noen som er imot ytringsfrihet, har jeg vanskelig for å tro at folk uten innvandrerbakgrunn skulle begynne å ta etter disse holdningene, avslutter han.

Les alle sakene i denne serien:

Dag 1: Seks av ti mener Oslo har for mye makt

Dag 2: Disse føler seg dårligst representert på Stortinget

Dag 3: Nordmenn mangler tro på effekten av kommunesammenslåing