Fiskesperrer, oppdemming, drenering, lukking og utretting av bekker på grunn av settefiskproduksjon, jordbruk, bebyggelse og veier har ødelagt veldig mange vassdrag for sjøørret på Frøya.
Store vassdrag
-Mange av disse er de største vassdragene på Frøya, og er derfor alvorlig for sjøørreten, sier Morten Andre Bergan i NINA som har laget rapporten. Resultatet av disse inngrepene er at store vassdragsområder ikke lenger kan brukes til gyting og som oppvekstområder av sjøørreten. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført undersøkelsen som et ledd i arbeidet med vannforskriften i Sør-Trøndelag.
Ødelagte gyteområder
Frøya har historisk sett hatt tallrike, livskraftige sjøørretbestander i små og mellomstore vann, elver og bekker. Den flate topografien på Frøya gjør at små bekker er svært viktige for sjøørretens vandringer innover øya og videre opp i innsjøer, vann og tjern.
–Selv i den minste bekk foregår naturlige, livsviktige forflytninger mellom strykpartier og større kulper gjennom året, i forbindelse med gyting, beiting, vinteroverlevelse og andre økologisk viktige faser av livshistorien., skriver Morten Andre Bergan i rapporten. Dessverre så er mange av disse elvene og bekkene nå ødelagte som gyte- og leveområder for sjøørretungene, og gytefisken hindres i å svømme opp i tjern, vann og innsjøer på øya.
Konkurranse fra regnbueørret
Rapporten viser også at ungfisk av den fremmede arten regnbueørret finnes i utløpsbekker fra Tunesvatnet, Tungvågvatnet og Litltjønna. Regnbueørret er en fremmed art som spres fra fiskeoppdrett. Den kan konkurrere ut stedegne fiskebestander og ha med seg lakselus og sykdommer som kan spres til den naturlige bestanden av laksefisk på Frøya.