Adresseavisen har den siste tiden kartlagt omfanget av ruskjøring i Trøndelag og hvilke utfordringer dette samfunnsproblemet medfører. Politimester Trond Prytz i Nord-Trøndelag og politimester Nils Kristian Moe i Sør Trøndelag svarte på spørsmål om funnene.

Folkehelseinstituttet beregnet at man møter sju ruskjørere når man kjører E6 mellom Trondheim og Oppdal. Hva er deres reaksjon på at så mange kjører beruset på trønderske veier?

Prytz: – Tidligere undersøkelser viser at omfanget er større enn de vi stopper. Ruskjøring og fart er prioriterte områder hos oss. Det er vanskelig å ta alle som ruskjører i kontroller, derfor må vi jobbe med forebyggende tiltak.

LES OGSÅ (PLUSS): Du møter sju ruskjørere på E6 fra Trondheim til Oppdal

Moe: – Det er alvorlig at så mange ruskjører. Vi kontrollerer over 43 000 kjøretøy i året i Sør-Trøndelag, både ved å ha organiserte og tilfeldige kontroller. Det er viktig at man forebygger ruskjøring. Vi jobber med dette i samarbeid med blant andre kommunen og Kriminalomsorgen. Vi har et prosjekt der vi jobber for at de som blir tatt ikke ruskjører flere ganger.

SE INFOGRAFIKK: Flest ruskjørere tas på lørdager

Vår gjennomgang viser at 348 personer ble dømt for ruskjøring i Trøndelag i fjor. I 81 tilfeller medførte dette enten en utforkjøring eller kollisjon. Hva tenker dere om det?

Moe: – Flere må på banen for å forhindre ruskjøring og ulykker. Skole og familie er viktige holdningsskapende arenaer. Hver enkelt sjåfør har et ansvar for at man ikke setter seg bak rattet i ruset tilstand. Politiets kontrollvirksomhet kan bare dempe problemet.

99 sjåfører som var 25 år eller yngre ble dømt for ruskjøring i 2014. På Frøya sier én av tre gutter på videregående at de har promillekjørt. Hva må gjøres for å få ungdom til å slutte med dette?

Moe: – Jeg så at enkelte politikere på Frøya mente at en økning i arbeidsinnvandring kunne være en av grunnene til omfanget av ruskjøring blant ungdom. Jeg mener at det er å stikke hodet i sanda. Man må erkjenne problemet før man kan gjøre noe med det. Holdninger til kjøring i beruset tilstand blir i stor grad skapt på arenaer som familien, på skolen og i vennegjengen. Det er der må man sette inn tiltak.

Er problemet størst i Sør-Trøndelag?

Prytz: – Det er ingen grunn til å tro at færre ungdommer ruskjører i Nord-Trøndelag. Vi satser på forebyggende arbeid rettet mot ungdom og rus, og har som mål å heve debutalderen på alkohol. Jeg håper at dette vil kunne påvirke hvor mange ungdommer som kjører i beruset. Foreldre og lærere må varsle hvis de har mistanke om ruskjøring, slik at vi kan ha en samtale med ungdommene det gjelder.

Kartleggingen viser at det ikke ble stoppet domfelte ruskjørere i 2014 i flere kommuner. Ruskjører man mindre i disse kommunene eller blir de bare ikke tatt?

Prytz: – Noen steder er det nok mindre ruskjøring enn andre steder. På steder der det er flere skjenkesteder vil man ha mer promillekjøring. Det er mange ansvarsfulle lensmenn som jobber aktivt mot problemet.

Moe: – På steder med få innbyggere og trafikanter vil det være færre som kjører i ruspåvirket tilstand. Hvor mange vi tar er også avhengig av patruljevirksomheten og hvilke ressurser vi har.

Politireformen fører til større politidistrikt og at en del lensmannskontor trolig legges ned. Gjøre dette det vanskeligere å ta ruskjørere i enkelte distrikter?

Moe: – Nei. Døgnkontinuerlig tjeneste på flere steder kan gjøre det lettere å gjennomføre planlagte og sporadiske kontroller. Det kan frigi ressurser til denne typen politiarbeid.

Prytz: – Politiet kommer fortsatt til å være til stede i lokalsamfunnene. De større distriktene vil kunne gjøre at man står sterkere og vil kunne ha større påvirkningskraft.

Teknologi og sosiale medier har gjort det mulig å varsle om kontroller på en effektiv måte. Hva gjør dette med resultatet av kontrollene?

Moe: – Når man varsler om kontroller kan være en medvirkende årsak til at en ruskjører ikke blir stoppet. Det kan ha alvorlige konsekvenser. Sjåføren som er ruset kan være svært trafikkfarlig, og kan kjøre på andre eller skade seg selv. Man må derfor tenke seg om før man legger ut denne typen informasjon.

LES OGSÅ (PLUSS): - Åpenbart vanskeligere å ta ruskjørere når kontroller blir varslet fortløpende

Flere har tatt til orde for alkolås i kjøretøy. Hva er deres standpunkt?

Prytz: – Alkolås og sikring av bil og miljø er et av de viktigste sporene for å øke trafikksikkerheten.

Moe: – Det kan helt sikkert være bra og smart, men det kan også gi folk falsk trygghet. Det er sjåførens ansvar at man ikke kjører i beruset tilstand.

Mange kjenner kanskje noen som de mistenker at ruskjører jevnlig. Hva bør folk gjøre med slik informasjon?

Prytz: – Man må melde fra til politiet. Det er viktig at man griper inn.

Moe: – Den beste vennetjenesten man kan gjøre er å forhindre dem fra å kjøre. Ta fra dem bilnøklene hvis man har mulighet.

Hvilke andre etater eller personer kan hjelpe dere i arbeidet mot ruskjøring?

Prytz: – Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, Trygg Trafikk og Statens vegvesen er viktige samarbeidspartnere. Man er avhengig av at kampanjene man gjennomfører slår an.

Moe: – Konkrete, målrettede og individuelle tiltak virker. Prosjektet vi har opp mot gjengangere er et eksempel på dette. Det er viktig at helsevesenet melder fra om førere som er rusmisbrukere og som ikke bør ha førerkortet. Alle gode tiltak har en effekt.