– Jeg vil kjøpe sykkel, sier hun.
I hjemlandet Nepal bodde hun høyt oppi fjellene, veiene var smale, hullete og dårlige. De klamret seg til fjellveggen på den ene siden. På den andre siden var det stup rett ned.
– Det var livsfarlig! Jeg turte aldri å sykle, sier hun og ler av tanken.
Bak henne løper Asrat Keat (53) fra Eritrea. Han holder i støttestaget og er selve årsaken til at Rup Maya sitter oppreist og stolt på sykkelsetet.
Snakk om sykkel
De er begge på norskopplæring ved Enhet for Voksenopplæring på Flatåsen. Med hjelm og refleksvest hiver de seg på utfordringer som «sykkelsete» og «pedaler». De holder hender på «bremsen» og er oppmerksom på dette med «balanse». Noen frykter et «fall». Og det er ingen tvil om at det er «kaldt» og «glatt» når det snør på Flatåsen i midten av april etter at våren har vært på snarvisitt allerede.
De er elever ved introduksjonsprogrammet som skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet.
Trondheim bystyre vedtok 12. februar 2014 at kvalitetssenteret for innvandrere skal sette av to timer friluftsliv i uka på timeplanen for disse elevene. I fjor høst startet et pilotprosjekt ved Flatåsen. Sykkelkurset inngår i dette pilotprosjektet.
Friluftsliv er til god hjelp
– Argumentasjonen er blant annet at friluftsliv bedrer folkehelsen. Mange av dem vi treffer har ikke så sterk kroppsbevissthet og vil gjerne lære mer om både trening og kosthold, sier lærer og representant for Trondheim friluftsråd, Ann Helen Hynne.
Et annet aspekt er deltakelse i den norske friluftskulturen og de nettverk det kan føre med seg.
– Vi ser stor bevegelsesglede og mestringsfølelse hos friluftsgruppa vår. Når de har forstått at puls ikke er farlig, det er greit å bli svett og naturlig å bli litt støl, så åpner det seg nye muligheter og arenaer. I tillegg til all den norsken de lærer når vi er ute og gjør praktiske ting, sier hun.
– Vi ønsker å vise hvor man kan gå og sykle, hva skiltene i marka betyr og gi kjennskap og kunnskap om både friluftsområder og nærmiljø, sier lærer Line B. Brolin.
Investering i miljøet
– Jeg bor på Kattem, og må ta to busser for å komme meg hit til Flatåsen. I tillegg har jeg praksisplass på Trondheim Hospital. Det blir mye buss, sier Fariba Dawlat Shahi (29). Hun har bodd i Norge i snart to år, kommer fra Afghanistan og hadde heller aldri sittet på en sykkel før. For mange av innvandrerkvinnene er det skam forbundet med sykkelsetet, eller deres kultur har kun gitt mannen muligheten til å lære å sykle.
– Men nå! Nå skal jeg snart klare det. Det blir en stor frihet. Som å sveve som en fugl, ler hun.
Det å kunne komme seg mer effektivt til barnehage, skole og for å handle, er en av fordelene for dem som sykler. En annen er miljøaspektet.
– Jeg tenkte det måtte være en god idé å bake inn sykkel og trafikkopplæring i norskundervisninga, sier lærer, Vigdis Helgemo. Hun tok initiativ og søkte Miljøpakken om støtte til sykler. Og de fikk. På plassen utenfor skolelokalene på Flatåsen triller ti flunkende nye sykler, med hjelm og fullt utstyr. Friluftslivsgruppa har tatt steget opp på doningene. Og sammen er de i ferd med å bli syklister på norske veier.
Sykkelinnsamling
– Men, hvor mye koster en sykkel?
Rup Maya spør fordi hun har en plan.
– Når jeg får til dette, vil jeg lære min datter på 15 år å sykle i sommer. Da må vi ha sykkel. For å trene.
For å mestre syklingen skikkelig trengs mengdetrening. Det har lærer Vigdis Helgemo tenkt på.
– Vi ønsker at folk som rydder i garasje og boder nå om våren ser om de har sykler de har vokst fra eller vil bytte ut. Da tar vi gjerne imot. Vi trenger sykler til både barn og voksne, men det er viktig at de er i god stand og trygt kan sykles på, sier Helgemo.
Hun ber folk som vil hjelpe om å henvende seg på:
vigdis-iren.helgemo@
trondheim.kommune.no
Avtal levering på Flatåsen.