Mange som har gjort noe galt trenger aldri å møte og beklage overfor offeret. Isteden er det et apparat av politi, rettsvesen og andre som sørger for at gjerningsmannen får en reaksjon på det han eller hun har gjort. Problemet er at lovbryteren aldri får se konsekvensene gjerningen har hatt for offeret og andre. Men nå skal Trondheim som en av fire byer sette i gang et prosjekt som skal føre unge ofre og gjerningsmenn sammen.
Forsoningsjustis
- Vi ser at tradisjonell straff ofte ikke har den ønskede virkningen i forhold til gjerningsmannen. Ofte har gjerningsmannen ikke fått føle hva handlingen har ført til for offeret. Og offeret blir kanskje bare vitne i en straffesak, istedenfor at de møtes og forsøker å forsone seg, sier Nordtvedt (bildet).
Må ta ansvar
- Målet er at gjerningsmannen overfor offeret skal ta ansvar for det han har gjort. Det vil gi offeret trygghet for at handlingen ikke gjentar seg, og å gjerningsmannen til å innse at han har gjort noe galt, forklarer Sørfjordmo og Nordtvedt.
Det skal blant annet bli mulig for domstolene å bruke forsoningsmøter som et alternativ til tradisjonell straff, men opplegget er basert på frivillighet fra begge parter
- Verken offer eller lovbryter skal bli tvunget, det ville ikke ha noen hensikt, forsikrer de to.
Bedre samarbeid
I tillegg til forsoningen ligger det i prosjektet at behandling og straff overfor unge gjerningsmenn skal koordineres mye bedre enn i dag. Tanken er at politi, kommunale enheter, kriminalomsorg og andre må samarbeide istedenfor å jobbe hver for seg. Dette skal føre til at unge lovbrytere får tettest mulig oppfølging og ikke gjentar lovbrudd.
Forsoning kan være en bedre måte enn straff for å få unge lovbrytere til å innse at det de gjorde var galt, mener leder Iren Sørfjordmo i Konfliktrådet og politioverbetjent Arve Nordtvedt.