Det var som om inderen Mahatma Gandhi hadde stått opp fra graven, for så å formidle sitt budskap og sin karisma via en 17 år gammel jente fra Pakistan; Malala Yousafzai. Sterk, stolt og sikker holdt hun en takketale som fikk et fullsatt Oslo rådhus til både å gråte og le, men først og fremst klappe og juble. Årets fredspris er satt i en særstilling som går ut over forventningene, og som mer enn mange trodde markerer klassisk fredsbygging.
Men så skjer det: En demonstrant lykkes med å innta podiet rett foran Malala, for trolig å markere meksikansk frigjøring. Hvordan han har kommet seg inn er en gåte. Men han var der, lykkes med en slags aksjon, før han blir arrestert. Jernringen rundt Nobel-arrangementet var likevel ikke helt tett. Demonstrasjonen - som var oppsiktsvekkende fordi noe tilsvarende ikke har skjedd så langt noen kan huske - var trolig godt ment.
Alle har vi i norsk presse tolket denne fredsprisen som ukontroversiell. Prisen er hyllet i vesten, men trolig mer kontroversiell i andre deler av verden. Gårsdagens demonstrasjon viser trolig at prisen også blir oppfattet som en kjærkommen arena for andre folk som deler prisvinnernes engasjement, men som ikke har nådd frem.
Noen timer før seremonien var plassen foran Nobels fredssenter kald og rå. Minst 6000 barn ventet på Malala. Stemningen var god, godt varmet opp av mange ungdommelige artister og flinke tenåringer som ledet showet. Malala deler prisen med indiske Kailash Satyarthi (60), men blant alle skolebarna var det ingen tvil om hvem som var helten, rettere sagt heltinnen.
Satyarthi var der og da som alle barns snille onkel, smilende og forklarende. Malala var litt mer som jenta hun er, med henvisning til Red Bull og litt annet tull. Men budskapet var det seriøse: Kampen for skole og utdanning, fred og forsoning. For de aller fleste norsk barn er det en uvirkelig virkelighet fredsprisvinnerne formidler. Satyarthi sa det slik i møte med de norske barna: - Dere er veldig heldige barn. Dere har gode skoler, og dere kan ha drømmer. Det er mange barn som ikke drømmer som dere, eller i det hele tatt får gå på skole. Mange barn blir kidnappet, solgt og satt til arbeid i gruver og fabrikker, der de produserer ting som dere bruker, som klær og fotballer.
I nobeltalen fremholdt han en sterk appell. Men sterkest var Malala, både i måten hun er på og det hun formidler. Prispengene vil hun bruke til å bygge skoler i hjembyen og nabobyene. - Jeg vil gi vennene mine mulighet til å forfølge sine drømmer, var appellen.
Aksjonisten som prøvde seg under seremonien i går, forsøkt å demonstrere mot to aksjonister som har fått Nobels fredspris. Prisvinnerne er to fredelige aksjonister, som står for ikke-vold og Gandhis fredsbuskap. Rundt arrangementene var det en mur av sikkerhet. Politi bevæpnet som soldater, pluss sivilt politi og sivile vakter er fortsatt over alt i hovedstaden. Men de skygger ikke for prisvinnerne. Det er bra.
To fredspriser er blitt delt ut. Det var under velfortjente ovasjoner. Og midt i jubelen for Malala, måtte også hennes mor tørke noen tårer. Det er så godt å se.