Med en snittkarakter på 3,6, kommer Solberg-regjeringen meget godt ut etter ett års virke. De rødgrønne og Bondeviks regjeringer nådde ikke så høyt, men var ikke langt unna i starten. Adresseavisens kommentaravdeling har kastet terningen. Det ble 5 femmere, 7 firere, 2 treere, 3 toere og 1 ener. De mannlige statsrådene slår de kvinnelige med ti punkter.

Selvfølgelig er det ikke gjort over natten å snu en tung sosialdemokratisk skute, selv om den gikk i sakte fart de siste årene. Solberg-regjeringen har likevel fått til mye på kort tid. Store skattekutt er på plass og blytunge reformer er på glid. I tillegg får Fremskrittspartiet lov til å krydre politikken med små, populære saker for sine folk og kanskje noen flere. Det er friere ferdsel for snøskutere, mer flyplassvin og billigere påhengsmotorer.

Det første året med blå regjering har ikke skremt noen. Heller ikke LO har klart å hisse seg opp ordent-lig før sist uke, med forslaget til endringer av arbeidsmiljøloven. Det har gått forbløffende greit for Erna Solberg, sett i lys av at hun faktisk har med seg Fremskrittspartiet i en mindretallsregjering. Frp-leder Siv Jensen valgte sine mest seriøse, kunnskapsrike og hardt arbeidende til ministerpostene. De får det til – uansett hva man måtte mene om sakene de fremmer.

Erna Solberg har ikke begynt å demontere velferdsstaten, slik skremselspropagandaen fra venstresiden kunne skape inntrykk av. Tvert imot bygger hun ny velferd for en ny tid, og som Arbeiderpartiet liker, men aldri fikk til på grunn av den rødgrønne konservatisme i Senterpartiet og SV. Sykehusene, kommunene og landbruket er eksempler som viser at Ap aldri kom i mål. Det nye regimet har større muligheter for å lykkes.

Først og fremst fordi de har en trygg parlamentarisk basis, grunnfestet i sentrumspartiene, som har vist en lojalitet som overrasker de fleste. De borgerlige småpartiene har til de grader behov for egenmarkering, men opptrer stort sett som de snilleste jentene i klassen.

Ingen Høyre-leder har som Erna Solberg gått den lange marsjen fra katastrofe til suksess. Hun har gjenskapt et bredt folkeparti som ga grunnlag for regjeringsmakt. Nå styrer hun landet med en koalisjonspartner de færreste i Høyre ville vært bekjent av for få år siden.

Det går ikke fort fremover. Nye kommuner, mer kunnskap og bedre konkurranseevne skapes ikke over natten. Sykehus, skoler og samferdsel tar også tid. Det er reformer som ikke lar seg reversere.

Høyre/Frp-regjeringen har hatt mange glade dager – så langt – og det kan fort bli tre år til.