foto
Finn Haugan (til venstre) i Sparebank 1 SMN og Torgeir Skirstad i DNB konkurrerer om kundene. Hva betyr mest for dem? Konkurransen og neste kvartalsregnskap, eller at bank, kunder og samfunn skal greie seg bra selv om husholdningene låner mer og mer? Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN

Tirsdag denne uken benket 320 mennesker seg i et auditorium på Pirsenteret i Trondheim og hørte sentralbanksjef Øystein Olsen foredra om norsk økonomi. Om lag 70 av tilhørerne kom fra ulike banker. Hva tenker bankfolkene om det dramaet som utspiller seg? Med raus hånd låner de ut penger til boligkjøpere. Tror de på myk landing for husholdninger og norsk økonomi? Satser bankene på at de som låner til en billig penge i dag er i stand til å betjene gjelden sin også i morgen? Mener bankfolkene at det som skjer nå er sunt for kundene, bankene og resten av samfunnet?

Øystein Olsen sa i foredraget det samme som han har sagt i mange sammenhenger, at han ikke tror på noen boliglånsboble. Men han sa også at han er bekymret. Vi har hørt disse bekymringene fra sentralbanksjefer, finansministre og sjefer i Finanstilsynet i mange år. Men har dette vært noe annet enn rituelle bekymringer? Det er innført enkelte tiltak som skal begrense skadene av høy gjeldsvekst, men bankene fortsetter å låne ut mer og mer.

Gjeldsveksten har bremset, men er fortsatt langt høyere enn inntektsveksten, og det er husholdningenes inntekter som skal brukes til å betale renter og avdrag. Dessuten: Selv om utlånsveksten har bremset, har den ikke stoppet, og ny økning kommer på toppen av en gjeldsbyrde som allerede er faretruende stor. Det blir som det eksperter tror og vet om rasfarlige fjell. Før eller senere kommer det til å rase. Risikoen for skader er stor, men geologene vet ikke om raset kommer i dag eller om tusen år.

Ubegrenset tilgang til kreditt er en viktig årsak til at husprisene øker og øker. Kredittvekst og lønnsvekst er to nøkkelstørrelser, fordi det er inntekter som skal betjene avdrag og renter på gjeld. Sammenlignbare tall for kredittvekst og lønnsvekst finnes bare for de siste årene, men tallene beskriver trolig bildet for en lengre periode. Fra desember 2009 til august 2015 økte husholdningens gjeld med 42 prosent. Til sammenligning økte lønningene i nesten samme periode (til utgangen av 2014) kun med 20 prosent. Inntektene har steget kraftig, men gjelden har økt dobbelt så mye. Det vil si at husholdningene i dag har mindre muskler til å løfte gjeld med enn for fem og ti år siden. Når gjeldsmengden øker mer enn inntektene, svekkes evnen til å betjene gjelden.

Hva tenker de damer og herrer banksjefer om dette? Mener de at dette går bra selv om gapet mellom gjeld og betjeningsevne fortsetter å øke? Spiller det ingen rolle at arbeidsledigheten øker og at mange derfor får svakere evne til å betjene lån? Stoler de på spådommene om at renten skal holde seg lav i mange tiår? Håper de at utfordringen går over av seg selv? Eller er de så styrt av konkurransen med nabobanken og neste kvartalsregnskap at de kjører på selv om varsellampene blinker rødt?

Finn Haugan, konsernsjef i Sparebank 1 SMN, leder Midt-Norges største bank. Torgeir Skirstad, regionbanksjef i DNB, representerer Norges største bank. Begge hørte sentralbanksjefens foredrag. Det gjorde også flere fra Nordea, som er Nordens største bank. Sparebank 1 SMN, DNB og Nordea var pengemaskiner mens det var bonanza i norsk økonomi. De største bankene har også opplevd å bli reddet av staten da det gikk dårlig tidlig på 90-tallet. Krise er altså ikke ukjent. De bare oppfører seg som om det aldri vil skje igjen.

Det finnes ikke gratis penger. Selv om det er gratis å låne dem, skal pengene betales tilbake. Det har ikke gått bra tidligere når gjelden har økt ukontrollert.

Hvorfor skal det gå bra denne gangen?