FØLG RETTSAKEN DIREKTE HER

- Kan en psykotisk mann lure oss?, spurte Einar Kringlen (81) i retten mandag morgen.

I januar uttalte Kringlen at han var enig i konklusjonen til de første sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim. Men etter å ha sett Breivik i sal 250, ombestemte Kringlen seg.

- Konkluderer for lett

Psykiatriprofessoren var kalt inn som vitne av Breiviks forsvarer Geir Lippestad.

- Det var nyttig å være i retten. Jeg har endret litt oppfatning under saken, sa Kringlen.

Deretter svarte han på sitt eget spørsmål og avviste at Breivik ville være i stand til å lure de sakkyndige over så lang tid og skjule symptomer på psykose. Kringlen grunnga dette med at påkjenningen av å være i retten, ville være for stor til at en psykotisk person kunne opprettholde fasaden.

Fra vitneboksen drøftet 81-åringen innholdet i den første sakkyndigrapporten og symptomene som beskrives der. Før han begynte på vitnemålet lovte han imidlertid at han ikke skulle introdusere nye syn på Breiviks eventuelle sykdom i retten, slik professor Malt gjorde fredag da han hevdet at terroristen blant annet led av Aspergers og Tourettes syndrom.

-Jeg kan berolige retten med at jeg ikke skal komme med flere diagnoser.

Det førte til en del latter i salen. Breivik fulgte rolig forklaringen til Kringlen og noterte på små papirlapper. Kringlen gikk deretter videre til å kritiserte Husby og Sørheims syn på Breiviks ideologi, som beskrives som bisarre vrangforestillinger.

-De har landet litt for lett på konklusjonen om at forestillingene er bisarre.

Ondskap, ikke sykdom

Breivik har flere ganger sagt at massedrapene var "grusomme, men nødvendige." I retten pekte psykiatriprofessoren at nazistene brukte et tilsvarende rasjonale i forhold til holocaust.

- Ondskap er ikke alltid betinget i sykdom.

Etter selv å ha observert Breivik, ble psykiatriprofessoren overbevist om at det andre sakkyndigparet har vurdert terroristen riktigere. 81-åringen har også hatt tilgang til Agnar Aspaas og Terje Tørrisens rapport. Den Rettsmedisinske Kommisjon påpekte først vesentlige mangler i rapporten. Etter å ha fått tilleggsdokumentasjon uttalte kommisjonen at rapporten ble "tatt til etterretning."

- Alt i alt vil jeg si at rapporten velskrevet og godt formulert. Jeg forstår ikke hva kommisjonen har å utsette på denne erklæringen.

Husby og Sørheim beskrev at Breivik hadde et lavt funksjonsnivå i den første sakkyndighetsrapporten. Ifølge Kringlen er blant annet bombeproduksjonen bevis på at massedrapsmannen er i stand til å tilegne seg og omsette mye kunnskap i praksis.

- Det er helt utrolig hvordan han har forberedt dette, lagt planer og utført denne udåden, sa han.

- Tilregnelig

Aktor Svein Holden gikk inn på Breiviks påståtte nettverk, Knights Templar, og ønsket å vite om dette kan være en vrangforestilling. Psykiatriprofessoren medga at det var teoretisk mulig, men at han ikke så det som sannsynlig.

-Hvordan kan vi avgjøre om en person lyver eller om han tror på det selv?, spurte Holden.

- Det er vanskelig.

Psykiatriprofessoren ble deretter spurt ut i detalj om psykosebegrepet og hvorvidt Breivik ville være i stand til å fungere selv om han var psykotisk. Breiviks forsvarere har gjennom åtte uker kjempet for at massedrapsmannen skal bli kjent strafferettslig tilregnelig. Denne oppfatningen støttet Kringlen opp under.

- Hvor sikker er du på at det ikke dreier seg om paranoid schizofreni eller paranoid psykose?, spurte medforsvarer Vibeke Hein Bæra.

- Det er ingenting som tyder på at han verken har schizofreni eller en paranoid psykose, svarte Kringlen.

-Slik du vurderer det, så er Breivik strafferettslig tilregnelig?

-Ja.