Politiet kjenner ennå ikke motivene for den tragiske drapssaken i Melhus mandag kveld. Men ut fra de kjente omstendighetene kan vi se at saken har mange elementer som vi ofte gjenfinner i saker om vold og drap i nære relasjoner.

Den 27 år gamle kvinnen hadde fått voldsalarm etter at hun ble utsatt for trusler fra den jevnaldrende ektemannen. De to skal ikke ha bodd sammen på en stund. Parets to år gamle barn skal ha vært til stede da moren ble drept. Samme dag som kvinnen ble drept, anmeldte hun mannen for trusler. Hos lensmannen i Melhus fikk hun tilbud om beskyttelse og opphold på krisesenter, noe kvinnen takkket nei til. Voldsalarmen ble ikke utløst i forbindelse med drapet, opplyste politiet på tirsdagens pressekonferanse.

Ringte til konas bror: Sa at han hadde gjort noe med henne

Spesialenheten for politisaker er koblet inn for å ettergå politiets handlemåte i forkant av drapet. Det er viktig å finne ut om politiet gjorde en god nok jobb, og om drapet på noen måte kunne ha vært unngått.

Så langt er denne historien universell. Den kunne ha skjedd hvor som helst, og i de fleste etniske, kulturelle og sosiale grupper. Når kvinner vil ut av et eketeskap, er det ofte vanskelig for menn å håndtere det. Når mannen og kvinnen i tillegg kommer fra en kultur der skilsmisse er lite akseptert, og der kvinner har en lavere stilling i samfunnet enn menn, blir det enda mer komplisert. Dette er tilfellet i melhussaken.

Både mannen og kvinnen kommer fra Kabul i Afghanistan. Familiene på begge sider tilhører folkegruppen tadsjiker, en stor, persisktalende gruppe. Kvinnens far kom til Norge i 2000, gjennom familiegjenforening kom hun selv og flere søsken til landet i 2002. I 2009 giftet hun og mannen seg, og i 2011 kom også han til Norge. Han fikk midlertidig opphold for to år av gangen, og hans opphold i landet er knyttet til ekteskapet. Et mulig motiv for drapet kan være at hans oppholdstillatelse stod i fare dersom han ble skilt fra sin kone.

Den afghanske foreningen i sorg: - Det var et sjokk

Der muslimske menn fra samfunn som det afghanske er involvert i drap, har vi lett for å sette merkelappen æresdrap på sakene. For menn fra slike kulturer oppleves det ofte som et tap av ære om kona vil skille seg. Vi vet at norske menn kan oppleve en uønsket skilsmisse på samme måte. Det vi kaller æresdrap, kan meget vel også forekomme der etnisk norske aktører er involvert.

Det kan også være at kvinnen gjennom skole og jobb var mer integrert i det norske samfunnet enn ham, som bare har bodd her i fire år. Det kan ha skapt ubalanse i forholdet. Fra tidligere saker, blant annet den såkalte Anooshesaken, vet vi at menn ikke minst fra muslimske kulturer kan bli misfornøyde med at kvinnene blir «for norske». Anooshe Sediq Gholam ble i 2002 drept av sin voldelige afghanske ektemann utenfor politihuset i Kristiansund i forbindelse med en strid om skilsmisse og barnefordeling.

Anooshe ble drept av sin voldelige ektemann: Det var trolig et æresdrap

Mye etterforskning og mange avhør av familiemedlemmer, naboer og venner gjenstår før politiet kjenner motivene til den antatte gjerningsmannen, som selv meldte seg for kvinnens familie og sa at han hadde gjort «noe» med henne. Enten drapet handler om ære eller noe annet, er det en tragedie.

Et lite barn har mistet sin mor. Onsdag vil faren bli varetektsfengslet for drapet.