En politikerskapt krise, mener NTNU-forsker

I Spania har begge parter malt seg inn i et hjørne.

Et gufs fra diktaturet

Francisco Javier Beltrán Tapia tror ikke det kan bli et fornuftig samarbeid mellom sentralmyndighetene og de katalanske regionalmyndighetene før det kommer et nytt lederskap begge steder. Historikeren har ingen tro på katalansk løsrivelse nå.

- Koster for mye

- Følelsene går høye på begge sider, men uavhengighet er for dramatisk. Katalanske selskaper har flyttet hovedkontorer til andre deler av Spania for å unngå krisen og EU er klar på at løsrivelse ikke har noen støtte. Tyske og franske myndigheter har advart, og katalanerne selv er splittet. De store demonstrasjonene på mandag mot uavhengighet maner til moderasjon og fornuft. Akkurat nå er de økonomiske og politiske omkostningene for store.

Beltrán Tapia peker på at Artur Mas, den forrige presidenten i Catalonia som satte fart på uavhengighetsbølgen, har gått ut og sagt at Catalonia ikke er klar ennå.

- Mas er en viktig stemme, sier Beltrán Tapia. Forskerens resept på bedring er valg og nye ledere, både i Spania og i Catalonia.

Krise skapt av politikerne

- Det trengs et nytt lederskap på begge sider. Dagens sentralregjering må ta sin del av skylden for situasjonen. Katalanerne føler at de har rettmessige krav, men opplever at de ikke blir hørt av Rajoy-regjeringen. For fem år siden ønsket ikke katalanerne uavhengighet. Forhåpentligvis ønsker de ikke det om fem år heller. Situasjonen som er oppstått er skapt av dagens politikere. I et annet politisk klima tror jeg ikke det er nødvendig med katalansk uavhengighet.

Beltrán Tapia tror håndteringen av krisen kan slå tilbake på statsminister Mariano Rajoy. Han styrer en mindretallsregjering, men har sittet ganske trygt på grunn av at opposisjonen er splittet. Den balansen kan ryke på grunn av det mange oppfatter som unødvendig maktbruk i Catalonia.

Svakt mandat

Historikeren mener også at folkeavstemningen har begrenset verdi for tilhengerne av uavhengighet.

- Avstemningen foregikk under svært spesielle forhold. Det er vanskelig å kalle det et fritt valg. Bare de som var for uavhengighet betraktet det som et legitimt. Mange av dem som er imot løsrivelse så på det som et ulovlig valg, og ønsket ikke å delta. Resultatet med 90 prosent ja til uavhengighet er ikke dekkende for hva folk mener. Målingene i forkant viste omtrent 50–50. Kanskje er ja-andelen økt noe på grunn av det som har skjedd i det siste.

- Hva synes resten av Spania om krisen mellom sentralmyndighetene og Catalonia?

- Jeg tror det er delt. Rajoy har en del støtte, mens andre synes han takler det dårlig. De aller fleste syntes at politiets fremferd under folkeavstemningen var uakseptabel.

Ikke krig

Beltrán Tapia frykter ikke at situasjonen kan eskalere slik at det kan ende i en ny borgerkrig.

- Hvis regjeringen velger å bruke politi og militære, tror jeg katalanerne svarer med demonstrasjoner. Fredelige demonstrasjoner mot voldsbruk vil svekke Rajoys posisjon både i Spania og internasjonalt. I Catalonia vil det ta ta tid å fordøye det som har skjedd. Volden vil bli husket. Men med rett lederskap kan dette håndteres annerledes på begge sider, sier forskeren.

Francisco Javier Beltrán Tapia er historiker med doktorgrad fra Universitetet i Oxford. Han er født i Catalonia, men betrakter Aragon som sin hjemmeregion.