- Det nye bygget skal opp. Planen er å fundamentere bygget på påler slik at vi gjør minst mulig skade på grunnen. Men hele dette området er så viktig at vi skal hente mest mulig kunnskap før bygget gjør det utilgjengelig.

Det sier Sissel Ramstad Skoglund, som er seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

HISTORISK FUNN: Her lå Olav den hellige i 25 år

Historisk nasjonal betydning

Hun mener funnene etter utgravingen er av en stor historisk betydning i nasjonal sammenheng. Men tross dette sier hun at næringsbygget til Ivar Koteng skal opp.

- Hvor interessant er det som nå er funnet?

- Det er veldig interessant fordi vi er på sporet av den eldste urbane aktiviteten i Trondheim. Det har vært gårdsbosetning lenge før byen, men er er vi ved byens arnested? Hva var det her før Olav Tryggvason etablerte kongsgård? Det kan vi kanskje få svar på her. Det her kan også si noe om hele kristningsprosessen, så det gir en ekstrem høy historisk verdi å grave ut dette, sier hun.

- Noen vil si det er synd å bygge på en slik historisk grunn?

- Hele Trondheim sentrum er et fredet kulturminne. Men Riksantikvaren mener at et nybygg skal opp, men da på kulturminnets premisser. Pelefundament muliggjør fortsatt bevaring av det som ikke graves ut nå. Under store deler av nybygget blir kulturlag liggende urørt. I tillegg kommer muligheten til å vise fram noe av det vi nå har gravd fram.

Det betyr at det ikke blir noen kjeller, og at vi i prinsippet bevarer kulturminnet. Enten som rekonstruksjon, glassgulv eller andre muligheter. Dette skal vi diskutere med Koteng og andre for å se hva som er mulig, sier hun.

Roser Kotengs tålmodighet

Torsdag kommer riksantikvar Jørn Holme til Trondheim for nettopp å finne ut av den videre fremdriften med arkeologene og Ivar Koteng. Planen er at arbeidet med næringsbygget starter til våren 2017. Ettersom det er tenkt kafé i første etasje, ligger muligheten åpen for at stedet blir åpent for alle.

- Jeg må rose Koteng for den tålmodigheten han har vist. Helt siden starten har han vært interessert i å ta vare på funnene, og lagt til rette for at dette skal gå så smertefritt som mulig, sier Ramstad Skoglund.

Vil se utgravingsstedet

Den tidligere riksantikvaren, Øivind Lunde er klar på at restene av Klemenskirken ikke må forsvinne under et stort kontorbygg.

- Det må gå an å finne løsninger som gjør at publikum fortsatt kan se utgravingsstedet med de bevarte delene av byens eldste kirke selv om det bygges på tomten. Dette vil også gi bygget en veldig fin historisk forankring med et spesielt kulturminne. Det kan ikke være negativt for noen, mener Lunde.

I 1977 skrev han doktoravhandlingen «Trondheims fortid i bygrunnen» etter å ha startet opp byutgravingene i Sændre gate i 1977. Lunde har også vært direktør ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

foto
Vil bevare: Restene av Klemenskirken må ikke forsvinne under et stort bygg, mener Øyvind Lunde.

Finnes ikke lignende

Han mener funnet er svært oppsiktsvekkende.

- Dette er en kirke med stor historisk betydning også i dag, ikke minst fordi den er så sterkt knyttet til Olavstradisjonen og pilegrimsvandringene. Kirken representerer starten på kristendommen i Norge, og stedfester hvor vår nasjonalhelgen lå i den tidlige kristningsfasen. Det er nok mange i dag som vil ønske å se stedet med denne viktige kirken. I Norge har vi ikke noe tilsvarende fra først på 1000-tallet, sier Lunde.

Bygget om bankbokssystemet

Han viser til at det finns en rekke eksempler på at kulturminner kan bevares i sameksistens med nye bygg.

- I min tid hos Riksantikvaren sto jeg midt oppe i diskusjonen om hva som skulle skje med ruinene under sparebankbygget i Søndre gate da bygget skulle moderniseres i 1971–72. Det var harde diskusjoner, og det endte med at bankbokssystemet ble bygget om slik at kirkeruinene ble tatt vare på og publikum fikk tilgang. Jeg tror ikke mange er lei seg for den løsningen i dag. Mange har også stor glede av å kunne se den tredje ruinen i området under Folkebiblioteket, sier Lunde.