Arbeidet på den 25 mil lange kraftlinjen starter om få måneder.
- Vi er i rute med forberedelsene, sier kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett.
Naturvernforbundet er kritisk til vindkraftutbyggingen og kraftlinjen.
- Det anlegges en barriere for friluftsliv og dyreliv over en lang strekning på Fosen og sør for Trondheimsfjorden, mener Steinar Nygaard i fylkeslaget i Sør-Trøndelag.
- Har dere vurdert å aksjonere?
- Inntil nå har det ikke vært diskutert aksjoner i forbindelse med vindkraftutbyggingen, men vi prøver å få fram alle sider som viser at utbyggingen er et dårlig prosjekt, sier Nygaard.
Mastene blir i gjennomsnitt 30 meter høye, noen få blir ca. 45 meter høye.
Alt du trenger å vite om vindkraft
Tre delprosjekter
Kraftlinjen mellom Namsos og Surna er delt opp i tre delprosjekter. I 2019 skal to av dem være ferdig utbygd, klare til å frakte strøm fra vindparkene. Dette gjelder strekningene Namsos-Åfjord og Snilldal-Surna. Alle de 278 vindmøllene skal være på plass i 2020.
Siste del, strekningen mellom Åfjord og Snilldal med sjøkabel som krysser Trondheimsfjorden, kommer senere.
- Vi har fått tillatelse til å bygge ut denne strekningen innen 2028, sier Nilson.
Styret i Statnett skal ta sin beslutning om utbygging av de to første delprosjektene i april eller mai. Planleggingen har pågått i flere år. Første del av utbyggingen er kostnadsberegnet til mellom 2,9 og 3,75 milliarder kroner.
Ja, det er et stort inngrep
Naturvernforbundet: Mister urørt natur
Naturvernforbundet leverte en egen klage på selve kraftlinjen, sier Steinar Nygaard.
- Vesentlige naturverdier går tapt. Med de høye mastene og den brede kraftgaten blir linjen et dominerende innslag i landskapet. Den vil gå over et enormt område hvor både kystnatur og naturverdier for øvrig vil tape. I tillegg kommer tilførselslinjene fra de enkelte vindparkene, sier Nygaard.
Forbundet mener kraftlinjen har kommet i bakgrunnen i debatten om vindkraftprosjektet.
- Som organisasjon må vi jobbe enda hardere for å illustrere hvordan slike inngrep påvirker dyreliv og friluftsliv. Stadig mer av den gjenværende inngrepsfrie naturen blir borte på grunn av kraftlinjer, veibygging og andre utbygginger, sier Nygaard.
- Ulemper er redusert
Martha Hagerup Nilson mener Statnett har strukket seg langt for å imøtekomme natur- og friluftsinteressene.
- Vi har prøvd å legge linjen slik at ulempene for fastboende og friluftsliv blir minst mulig. Områdene kan fortsatt benyttes. Statnett opplever ikke at de to første prosjektene vi bygger er kontroversielle blant grunneiere og kommuner. Vi har også samarbeidet med reindriftsutøverne på Fosen for å ivareta deres interesser best mulig, sier Nilson.
- Hva skjer med kraftlinjen når vindkraftkonsesjonen går ut om 25 år?
- Våre installasjoner har en levetid på 50-60 år. Ledningen vil bli stående så lenge den tilfredsstiller samfunnets behov. Når vi erstatter gamle med nye, river vi de gamle i sin helhet. Kraftledninger er et reversibelt inngrep, sier Nilson.
Hun peker på at kraftledningene også skal bedre forsyningssikkerheten og flyten mellom nord og sør.
- Vi er allerede i gang med å styrke innlandsnettet gjennom Midt-Norge. Sentralnettet er «riksveiene» i strømforsyningen. Vi har et ansvar for at veiene har stor nok kapasitet, sier Nilson.
Senterpartiet jubler
Aksjonene i Hardanger
I Hardanger ble det startet en aksjon mot «monstermastene» da det skulle bygges en ni mil lang høyspentlinje mellom Sima og Samnanger. Leder Synnøve Kvamme i Hardangeraksjonen mener utbyggingen har fått negative konsekvenser for friluftslivet.
- Den 40 meter brede kraftgaten, de opp til 45 meter høye mastene og kraftkablene gjør at mange ikke bruker disse fjellområdene lenger. Dette handler ikke bare om estetikk, opplevelsen av å gå i uberørt natur er borte, mener hun.
Aksjonen argumenterte med at linjen vil komme i konflikt med rødlistede plante- og dyrearter, krysse beite- og kalvingsområder for villrein og ødelegge for reiselivet.
- Vi mente det ikke er behov for en slik linje. En stor majoritet i befolkningen og kommunene var på vår side. Likevel tapte vi, sier Kvamme.
Agdenes gikk mot bygging av vindmøller i kommunen, men er ikke særlig skeptisk til kraftlinjen, sier ordfører Oddvar Indergård.
- En del master skal males i naturfarger. De blir heller ikke ruvende på lang avstand med mindre man ser dem i silhuett. Strømmen må fram, og vi legger stor vekt på at det skal være leveringssikkerhet. Linjen vil gå gjennom et utfartsområde i Agdenes, men vi mener de ulike interessene lar seg kombinere, sier Indergård.
- Dette er et klimatiltak