Flere titalls områder med kvikkleire i de øverste risikoklassene er registrert i fylket.

- Sør-Trøndelag er blant fylkene med mest kvikkleire, derfor er det all grunn til å ta forskernes varsler alvorlig, sier sjefingeniør Mads Johnsen ved NVEs (Norges vassdrags- og energidirektorat) regionkontor for Midt-Norge.

Økt flom i elver og bekker kan skape hyppigere problemer i kvikkleiresonene. Større vannføring skaper økt erosjon, og dette er en svært viktig årsak til naturlig utløse kvikkleireskred.

- Fra Sør-Trøndelag har vi flere eksempler på at dette har skjedd. Det store skredet på Byneset i 2012 skyldes nettopp erosjon langs et lite vassdrag, sier Johnsen.

Forskerne har beregnet at årstemperaturen i Sør-Trøndelag i verste fall vil øke med ca. fire grader, og den samlede nedbøren på årsbasis med ca. 20 prosent fram mot slutten av århundret.

Ny klimaprofil

I en såkalt klimaprofil for Sør-Trøndelag har eksperter sett på hvordan fylket kan bli påvirket av klimaendringene. Ekspertene har blant annet vurdert konsekvenser når nedbøren øker både i intensitet og hyppighet. Som et fylke særlig utsatt for kvikkleireskred, kan økt flom i elver og bekker utløse flere skred.

Klimaprofilen er utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter, som er opprettet i samarbeid mellom NVE, Meteorologisk institutt og Uni Research.

- Kartleggingen av kvikkleire i Sør-Trøndelag startet for alvor etter Rissa-raset i 1978. Det er gjennomført sikringsarbeider i en rekke kvikkleiresoner, men det er også mye som gjenstår. I år er bevilgningene fra Olje- og energidepartementet til sikring nesten doblet i vår region. Årets bevilgning er på 45 millioner kroner, sier Johnsen.

I Sør-Trøndelag er det gjennomført sikring i blant annet Skaun, Trondheim, Melhus og Klæbu de siste årene. I Klæbu fortsetter arbeidet i år. På Lundamo og Kvål startes sikring av kvikkleiresoner i år.

- Det skumle med kvikkleira når den ikke er sikret, er at selv små belastninger kan utløse et stort skred. Vekten fra en anleggsmaskin eller en liten bekk som graver i leira kan i enkelte tilfeller være nok, sier Johnsen.

Mye i Trondheim

En beregning fra 2013 viser at nærmere 20 000 mennesker i Trøndelag bor i soner med kvikkleire i de høyeste risikoklassene. Sør-Trøndelag er det fylket i landet som har klart flest bygg innenfor kjente kvikkleiresoner. De ligger i områder med gammel havbunn.

Av ca. 90 kjente kvikkleiresoner i de to høyeste risikoklassene i Trøndelag, ligger 34 i Trondheim.

- I Trondheim er det en rekke områder med kvikkleire, men sannsynligheten for at det skal gå et skred er svært liten. De tett bebodde områdene i byområdet er sikret, og kommunen fører streng kontroll med byggeaktiviteten slik at den ikke skal utløse skred. Det er også utført sikring langs Nidelva. I andre deler av kommunen er det fortsatt områder med kvikkleire som ikke er sikret, for eksempel på Byneset, sier Johnsen.

Ett av de første

Sør-Trøndelag er et av de første fylkene som har fått utarbeidet en klimaprofil. De andre fylkene kommer nå i tur og orden.

- Fylkeskommunen ba om å få en profil raskest mulig som grunnlag for klimatilpasningen i Sør-Trøndelag, sier klimarådgiver Hege Hisdal i NVE.

Ifølge den nylig framlagte rapporten «Klima i Norge 2100» kan det bli en dobling i antall dager med intens nedbør i Trøndelag fram mot slutten av århundret. Der terrengforholdene ligger til rette for det, kan det bli flere jord- og steinskred. Mer intens nedbør kan også gi større regnflommer og oversvømmelser i urbane og tettbebygde områder, viser rapporten.