Bestialitetens historie får stadig nye bilder fra Syria og Irak.

Lørdag kveld ble det lagt ut en video som angivelig viser at skotten David Haines (44) blir henrettet ved halshugging av en maskert mann. Bøddelen oppgir som begrunnelse at Storbritannia har vedtatt å sende våpen til kurdernes hær. Den kjemper sammen med irakiske regjeringsstyrker mot IS i Nord-Irak. Den islamske stat (IS) er en militant islamistgruppe som kjemper for en sunnimuslimsk stat (kalifat) i Irak og Syria.

Terrorgruppen står bak massedrap på opposisjonelle og religiøse minoriteter, samt drap på de amerikanske journalistene James Foley og Steven Sotloff. Haines er det tredje vestlige offeret på under en måned som terroristene henretter for åpen scene.

Sammen med andre opprørsgrupper har IS siden juni erobret en rekke byer i Syria og Irak, deriblant storbyen Mosul. Det er et nytt og alvorlig problem for det internasjonale samfunn at en slik type terrororganisasjon kontrollerer store landområder, med en brutalitet vi ikke har sett maken til i nyere tid. Til og med terrornettverket Al Qaida har tatt avstand fra overdreven voldsbruk.

For norske myndigheter er utfordringen å finne et balansepunkt mellom humanitær og militær støtte i bekjempelsen av den islamistiske terroren. En måned har gått siden beslutningen om humanitær støtte ble tatt, med full aksept i Stortinget. Det humanitære formålet ble da til de grader understreket, kanskje særlig fordi det militære transportflyet Hercules ble valgt til å utføre oppdragene, noe som kunne misforstås. Statsminister Erna Solbergs beskjed var tindrende klar: Det er bare aktuelt for Norge å bidra humanitært.

Nå er situasjonen en annen. Militær støtte er aktuelt, men ikke besluttet eller klarert. Regjeringens strategi synes å være at militæret skal bidra så beskjedent som overhodet mulig, altså med støttefunksjoner og opplæring. Frankrikes president François Holland ba om global oppslutning i kampen mot ekstremistgruppen IS, da han åpnet en stor, internasjonal konferanse om problemene i Irak i går. Børge Brende var der, og hans svar var at Norge vil vurdere militær bistand i Irak.

Det er neppe med lett hjerte Brende vil sende militært personell til Irak. Han var helt kategorisk på det humanitære sporet for fire uker siden, forståelig nok i lys av at norske politikere har gått trøtt etter alle årene i Afghanistan. Forsvaret også. Men før Norge er ute av Afghanistan, er vi trolig på vei inn i de nye konfliktene i Irak. Tungt politisk press, med USA i førersetet, må være enste mulige forklaring på den nye, norske holdningen. Internasjonal krisehåndtering handler som regel om at det enkelte land bidrar med det de er best på. Norge er en humanitær stormakt, ikke en militær. Altså er svaret gitt.

Grusomhetene IS har stelt i stand fjerner enhver opposisjon mot Brendes nye linje her hjemme. Alt tyder på at militær bistand vil bli godkjent i Stortinget. Det drar oss inn i en ny, håpløs og ustyrlig konflikt - en konflikt som ikke en eneste norsk politiker egentlig ønsker å gå inn i.

Børge Brende er satt på en ny prøve - den kanskje verste så langt.